Publikummere som babler høyt, som gir blaffen i artisten på scenen og som ikke tar hensyn til folk som vil lytte, har vært et problem på utallige scener i mange år. De har fått kraftig kjeft gang på gang, uten at det har hjulpet.
Blir det bedre på Pstereo? Vil de som vil nyte stillferdige, atmosfæriske Sigur Rós få fred? Eller blir de plaget av halvfulle femtiåringer som klapper hverandre på skuldra og kauker om hvor trivelig de har det?
Pstereo er på ingen måte verre enn andre utendørs konsertarenaer, kanskje tvert imot. Det går skrekkhistorier om hensynsløs prating på andre, store musikkbegivenheter gjennom mange år.
En kollega av meg ble sjokkskadet da han sto i folkehavet i Granåsen under tidenes største rockebegivenhet i Trondheim og opplevde at et stort antall publikummere pratet i vei, til og med under «The River». - Til og med under «The River»! Hvordan er det mulig, gjentok han.
En annen kollega sliter fortsatt med senvirkningene av den skamløse pratingen rett foran scenen da Thåstrøm spilte i Borggården i 2012. Mange ristet på hodet over at folk ikke klarte å holde kjeft da Susanne Sundfør opptrådte på Pstereo i 2011. En tredje kollega minner om at Steve Earle truet med aldri å komme tilbake til Trondheim etter uroen han opplevde på en klubb i byen i 1997.
Selv har jeg kjempet harde kamper med meg selv en rekke ganger, kjempet for å holde den foraktelige følelsen av forakt på avstand når folk verken tar hensyn til det som skjer på scenen eller til oss som er på konsert for å få en musikkopplevelse.
Anton Larsen skrev i fjor et leserinnlegg i Adresseavisen der han fortalte at han aldri har vært så flau over å være trønder som under konserten med Mark Knopfler på Sverresborg. «Fulle, middelaldrende trøndere» som ropte til hverandre, ødela opplevelsen. Leserbrevet førte til en heftig debatt om trøndersk konsertkultur.
Selvfølgelig er det ekstra ille når det kanskje er naboen din eller en kollega på jobben som dummer seg ut, men problemet er ikke bare trøndersk. Over hele landet har stadig flere begynt å sette ord på den forargelsen de vettlause, halvfulle pratmakerne skaper. «Hold kjeft, Øya-publikum», skrev en musikkjournalist i Aftenposten etter Øyafestivalen i Oslo sist helg.
Og hvis det er noen trøst: I Bergen ser det ut til å være enda verre enn i Trondheim. Mange følte at bablerne rett og slett ødela konserten med Paul McCartney i juni. Tenk det, folk som får anledning til å oppleve en slik legende, velger å prate i stedet? Prate kan de jo gjøre ustanselig resten av året, noe bergenserne også gjør.
Den bergenske konsertbablingen er et gammelt problem. ««Idioter» og «kaklehøns» har ødelagt en rekke konserter for musikkelskere i Bergen,» skrev Nettavisen allerede for ti år siden, rett før konserten med Rolling Stones på Koengen.
På Pstereo i helgen har trønderne sommerens siste mulighet til å slå bergenserne og vise at vi har folkeskikk. Det er latterlig enkelt, det dreier seg om noe så grunnleggende som å ta hensyn til andre, slik de fleste av oss pleier å gjøre når vi befinner oss i folkemengder.
Ingen forlanger total taushet. Alle vil ha et festivalområde med god stemning, prat, liv og røre. Når et band går på scenen, kan de som heller vil prate og drikke, ganske enkelt trekke seg litt tilbake så de ikke forstyrrer.
Marinen er så stor at det er plass også til dem som av en eller annen mystisk grunn drar dit uten å bry seg om musikken.