«Motorvegene er vår tids katedraler» var spraymalt på en lagerbygning som nå er revet. En sjeldent presis beskrivelse av hvordan et samfunns prioriteringer kan avleses direkte i fysiske omgivelser.
Arkitekturpolitikk bør ha samme presisjon med konkrete og reelle virkemidler for å få betydning.
Fysiske omgivelser angår oss alle enten de er naturlige eller menneskeskapte. I 2009 proklamerte FN at andelen av verdens befolkning bosatt i byer oversteg andelen bosatt på landsbygda. Urbaniseringen skjer også i Norge. Boligstatistikken for 2011 viser at av alle boliger i Norge, ligger mer enn tre firedeler i tettbygde strøk, og mer enn en firedel i de store byregionene. Statistisk er derfor byen menneskers «løsning» på samfunnets utfordringer, og derfor en svært viktig arena for utøvelse av politikk. Byer består også i all hovedsak av menneskeskapte fysiske omgivelser.
Det er mer enn 3 år siden Trond Giske som kulturminister, lanserte «Arkitektur.Nå», regjeringens strategidokument for å løfte arkitektur som et politisk satsningsområde. Den gang ble et knippe av Trondheims politikere, byråkrater og representanter fra arkitektstanden avbildet på rådhustrappa under paraplyen (bokstavelig talt) «Trondheim kan få en arkitekturpolitikk». Og «kan få» er i denne sammenheng relevant, siden responsen i Fylkestingssalen 11.9.2012 på «Veileder for byform» som et arkitekturpolitisk hoveddokument for Trondheim, var lunken. Selv om flertallet ønsket et slikt dokument velkommen, var både Norsk Form, Fortidsminneforeningen, Trondhjems arkitektforening og mange røster i salen kritiske til dokumentets formelle status og uklarhet i forhold til form, innhold og prosess.
Arkitekturpolitikk er et samfunnsrelevant tema som er for viktig til at vi kan slippe tak i det, derfor sender vi følgende arkitekturpolitiske appell til Trondheimspolitikerne:
Gjør arkitekturpolitikk til et av de overordnede temaene som styrer prioriteringer og beslutninger f.eks. en del av planstrategi, kommuneplanen og kommuneplanens arealdel.
Lag et tydelig arkitekturpolitisk dokument som dere politikere har et eierskap til og som redegjør for
Overordnet arkitekturpolitisk visjon for Trondheim de neste 10-20 år.
3 gjennomførbare og retningsgivende innsatsområder som gis prioritet i valgperioden.
Arranger en arkitekturpolitisk tankesmie minst hvert 4. år, der politikere, byråkrater, utviklere og arkitekter kan møtes for å avdekke relevante problemstillinger og målsettinger.
Opprett et frittstående arkitekturråd etter mønster i Oslo. Besett rådet med fagfolk fra f.eks. NTNU, Sintef, representanter oppnevnt av lokalforeningene for arkitekter, landskapsarkitekter og designere. Rådet kan veilede og uttale seg i saker som skal opp til politisk behandling slik barnas representant gjør i dag.
Gjør «Veileder for byform og arkitektur» til et faglig og operasjonelt redskap som forankres i arkitekturpolitikken. En veileder egner seg dårlig som et politisk dokument, men må gjerne være ett av flere virkemidler for å oppnå de arkitekturpolitiske målsettingene.
Gjør Trondheim kommunes egne prosjekter til innovative forbildeprosjekter med arkitektonisk kvalitet som muliggjør rike sanseopplevelser og sosiale møter. Det er verdier som vanskelig kan lovfestes, og derfor må sikres gjennom politisk og kulturell forankring. Gode forbilder er gode virkemidler.
Sørg for å sikre at sentrale offentlige prosjekter gjennomføres på en åpen, inkluderende og kvalitetsfokusert måte. Man er ikke tjent med omkamper i arkitektkonkurranser, eller mangelfull evne til realisering som gjør formgivere skeptiske til å jobbe i Trondheim.
Bidra til å skape en funksjonell arena og et godt klima for arkitekturdebatt som involverer og engasjerer flere. Både de som investerer, bygger, forvalter, kjøper og bruker arkitektur bør ha interesse av at de fysiske omgivelsene blir gode. Investering i god byutvikling og arkitektur er investering i god samfunnsutvikling.
Lag en fysisk bymodell som alle nye prosjekter settes inn i, bruk flere arenaer for å formidle hvordan byen utvikler seg slik at alle har mulighet til og får lyst til å forstå og bry seg om hvordan framtiden blir.
Lag et kunnskapsformidlingsopplegg for byens borgere og barn. Hva med å vise fram byens 1000-årige historie ved å framheve gode prosjekter som representerer alle tidsepokene?
Drømmen er et levende Bylaboratorium for formidling og debatt, der Trondheims spennende historie fra middelalder til nyere tid kan opptre side om side med teknologihovedstadens framtidige og innovative utvikling.
En god by er mer enn målbare forhold som antall boliger , fordelingen mellom nærings- og boligareal, samordnet areal og transport, energieffektivitet, økonomi m.v. En god by består av omgivelser som bidrar til å skape menneskevennlige, inkluderende og inspirerende omgivelser som kan gi økt livskvalitet for alle uansett alder, livssituasjon, helse og kulturell bakgrunn benytt muligheten til å ta arkitekturpolitisk grep for å gjøre Trondheim til en bedre by, nå!
Ikke la arkitekturen bli et utilsiktet resultat av andre politiske agendaer, men benytt muligheten til å ta arkitekturpolitisk grep for å gjøre Trondheim til en bedre by, nå! Framtidens historiske tilbakeblikk vil bedømme hvordan våre samfunnsmessige prioriteringer ble nedfelt i fysiske omgivelser skapt i vår tid. Hva blir vår tids katedraler?