- Dette er selvfølgelig svært hyggelig. Det gjør meg enda mer motivert for å arbeide videre, sier Håkon Gullvåg etter at han ble utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden lørdag.

Utmerkelsen som bare gis til noen få nordmenn hvert år, går som regel til personer som får en påskjønnelse for et langt livsverk. Gullvåg har også mye å se tilbake på etter at han slo gjennom tidlig på 80-tallet, men han er fortsatt bare 56 år gammel og har mye ugjort.

- Dette året og det neste blir travelt. Jeg har tre utstillinger som står lagret i Kina og som skal vises i flere byer der. Det skal også utgis ei bok, et tobindsverk med tekster på både norsk og kinesisk, om det jeg har gjort i Kina. Og jeg skal fortsatt arbeide med Palestina. Men det aller viktigste er det som skjer i atelieret. Nå har jeg et nytt atelier i Trondheim der jeg har begynt å arbeide med virkelig store formater, atskillig større enn før. Jeg føler at jeg har nok erfaring til å gå løs på det nå, forteller han.

En perfekt arena

Gullvåg ble utnevnt til kommandør i Herresalen i Erkebispegården i Trondheim, der et av hans portretter av kong Harald dominerer den ene veggen. Et perfekt sted, ifølge hovedpersonen.

- Herresalen er navet i et område der jeg har hatt mange utstillinger som har vært viktige for meg. Hele prosjektet mitt finnes på en måte innenfor disse rammene, sier Gullvåg når vi møter ham etter at hyllesten i Herresalen er over.

Han tenker på Nidarosdomen og Trondheim kunstmuseum rett ved siden av. I Lavetthuset i Erkebispegården stilte han også ut bilder sammen med den palestinske kunstneren Sliman Mansour, et samarbeid som ble svært viktig for Gullvåg. Han har i mange år engasjert seg på den palestinske siden i konflikten i Midtøsten.

Kan miste vårt ståsted

De siste årene har han også ved flere anledninger arbeidet og stilt ut i Kina, og det internasjonale engasjementet hans er blitt sterkere og sterkere. Han har også besøkt Syria.

- Når jeg arbeider med kolleger i Syria eller andre land med en annen kultur enn her hjemme, opplever jeg at vi er som brødre og søstre når det handler om å fylle et lerret. Jeg møtte en rekke flotte folk i Damaskus.

- Har du gjort deg tanker om hvordan vi håndterer flyktningkrisen?

- Måten vi tar imot dem på, er problematisk også for oss. Hvis vi lar fremmedfrykten ta overhånd, forråder vi vår egen menneskelighet. Vi er i en risikosone, og vi kan fort miste vårt eget ståsted hvis vi handler feil. Jeg ser dessverre tendenser til at det kan skje, både i Norge og Danmark.

Annen respons kan påvirke kunsten

Gullvåg sier at det på flere måter er stimulerende å arbeide i andre land og i andre kulturer, blant annet fordi han får en annen type respons enn i Norge og fordi han aldri kan være sikker på hva som vil skje.

- Når en utstillingsåpning fylles av flyktningbarn, er det en sterk opplevelse. Og i Kina var det en ung, enslig mor som besøkte utstillingen min 15 ganger med den lille gutten sin og som var der to timer hver gang. Én utstillingsåpning i Kina var nesten tom for folk. Få dager etterpå, da det åpnet en utstilling i en annen by, måtte flere hundre stå ute på gata fordi de ikke kom inn. På lengre sikt kan det nok også påvirke kunsten min at jeg har beveget meg ut av de tradisjonelle kunstrommene, som da jeg malte på muren som omringer Ramallah.

Viser hva mennesket er

Flere av de som hadde ordet i Herresalen, trakk fram menneskelighet og medmenneskelighet som sentrale tema i Gullvågs kunst.

- Han lager bilder som utfordrer oss, og han når inn dit ord ikke kan nå. Portrettene hans viser oss hvem og hva mennesket er, sa fylkesmann Brit Skjelbred, som overrakte ordenen på vegne av kong Harald.

Biskop Tor Singsaas holdt en tale om hva det innebærer å være menneske. Hans hovedbudskap var at skapelsen består at to deler, skapelse og forming. Gud er menneskets skaper, men mennesket blir formet i samspill med andre. Kunsten, og kunstnere som Håkon Gullvåg, står sentralt i dette samspillet.

Harald Stanghelle, redaktør og kommentator i Aftenposten og en av de som foreslo at Gullvåg burde få denne utmerkelsen, var opptatt av Gullvågs internasjonale format og hans allsidighet i bilder av barndom, i portretter og i bibelske motiver. Han fortalte også en historie om Wenche Foss.

Et visst talent, mente Foss

Kort tid før hun døde, brukte Håkon Gullvåg natta på å male ferdig et portrett av henne. Da hun hadde studert det lenge fra sykesenga, konkluderte hun med at «jeg tror jaggu han Gullvåg har et visst talent».

En annen spøkefull hilsen kom fra Gullvågs gode venn Lise Fjeldstad. Hun er selv kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, med stjerne. Hun gratulerte med å si at Gullvåg åpner de lukkede rom, og hvis hun hadde vært til stede, ville hun ha gratulasjonskysset ham «i det herlige skjegget».