Det har ikke vært mye ektefølt applaus for kulturminister Thorhild Widvey på hennes opptredener for filmbransjen. Hun innledet sin ministergjerning med å kutte i filmstøtten og har hittil verken imponert med kunnskaper på feltet eller når hun har prøvd å kaste ministerglans over festivaler og utdelinger.

I helga fikk hun refs fra Amanda- vinner Erik Poppe på direkten på tv, da han fikk pris for å ha laget årets norske kinofilm. «Denne filmen er laget med den forrige regjeringens kulturbudsjett. Husk det!» dirret han, med advarende pekefinger mot Widvey.

Det var spent stemning da Widvey og hennes statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag ledet et såkalt innspillsmøte om regjeringens filmpolitikk under filmfestivalen i Haugesund i går. Dagens Næringslivs oppslag samme dag om at: «Filmbransjens tillit til kulturminister Thorhild Widvey vakler», gjorde at det lå forventning om filmpolitisk statsrådsslakt i lufta, til stort oppmøte.

Widvey fikk sin hittil hjerteligste applaus fra filmbransjen i sin ministergjerning da hun i innledningen ryddet ett spøkelse av veien. Hennes signaler har nemlig blitt tolket som at en mulig incentivordning for å tiltrekke utenlandske produksjoner vil bli sett i sammenheng med støtten til norske produksjoner. «Jeg har ingen planer om å ta fra norske filmproduksjoner og gi til utenlandske filmproduksjoner!» sa hun og ble faktisk avbrutt av jubel.

Det meste av møtet gikk med til presentasjon av en ny rapport om økonomi i filmbransjen, gjort av selskapet Ideas2evidence for Kulturdepartementet. Rapporten og dens høringsuttalelser skal danne noe av grunnlaget for en ny filmmelding til neste år.

Jostein Ryssevik presenterte rapporten, som har fått tittelen «Åpen framtid», hentet fra en av de dårligste filmene til Wam og Vennerød. Latteren var litt anstrengt i salen da Ryssevik spøkte med at andre norske filmtitler som «Absolutt blåmandag», «Svart hav» og «Kunsten å tenke negativt» ble vurdert.

Rapportens analyser, konklusjoner og anbefalinger bidro faktisk til å roe den spente situasjonen mellom filmbransjen og kulturministeren. Så anbefales da også kun visse endringer og mer målrettede virkemidler, ikke en radikal omveltning av filmpolitikken.

Et av hovedpoengene er at private investorer ikke kan erstatte offentlige tilskudd og at de er avhengige av hverandre i et lite land som Norge. Rapporten anbefaler at det lages noe færre filmer enn i dag, at støtten heller fordeles noe tykkere utover.

Det foreslås tydeligere grenser mellom støtteordninger for bred og smalere film og mer midler til markedsføring av smal film. Det foreslås å overføre ansvaret for kortfilmstøtte fra Norsk filminstitutt til de regionale filminstituttene.

Mest drastisk er nok forslaget om å droppe produksjonstilskudd til tv-serier og heller bruke disse midlene til utviklingsstøtte til tv-serier og tilskudd til dokumentarfilm. –Tv i Norge slipper billig unna, sa Ryssevik som mener tv-selskapene må ta større ansvar for tv-serier. Han sa også at digitale distributører av film som for eksempel Netflix bør pålegges å bidra til produksjon av ny film i Norge.

Reaksjonene på rapporten var gjennomgående positive. «Kon-Tiki»-produsent Aage Aaberge, som kritiserte kulturministeren kraftig i Dagens Næringsliv i går, sa han var 99,9 prosent fornøyd med rapporten. Avtroppende direktør i Film og Kino og tidligere statssekretær i Kulturdepartementet Lene Løken sa hun hadde sett fem slike utredninger i sin tid. «Dette er langt på vei den beste» la hun til, men understreket behovet for et samlet grep som også inkluderer filmformidling.

Det blir interessant å se hva slags grep kulturministeren tar i krisen for filmformidling, hvor støtte til festivaler, cinematek og internasjonal kvalitetsfilm på kino er i fritt fall fordi den er finansiert av dvd-salg. 2015 og ny filmmelding blir for sent for dem. Statsbudsjettet i høst blir barometer på om gårsdagens ektefølte applaus fra filmbransjen til kulturministeren var et blaff.