Sosial gjeng: Mange av beboerne i Skjermveien har kjent hverandre lenge, og liker å være sammen. Her er (fra venstre) Lennart Sølsnes Røsten, Arne Skjærveland Persgård, Helle og Oda Rademann Larsen, Asbjørg Skjæveland, Svein Persgård, Elin Gulvåg, Øystein Gulvåg og Else Grete Sølsnes. Foto: Jens Petter Søraa

Å få egen leilighet i Byåsen Bo- og aktivitetstilbud i Skjermveien var for Lennart Sølsnes Røsten (23) en drøm som gikk i oppfyllelse.

Endelig skulle han flytte hjemmefra, noe tvillingsøsteren hadde gjort for flere år siden. Å dra på konsert uten mamma og pappa på slep var noe av det han gledet seg mest til, men også det å dra på handletur uten først å spørre om deres hjelp, skulle bli fint.

Med ny leilighet startet også studentlivet for Lennart. Han er nå kommet godt i gang med en bachelor i psykologi på Dragvoll.

At flere av vennene hans også fikk leilighet i samme bofellesskap, var en ekstra bonus. Nå kunne de tilbringe tid sammen i fellesarealet.

Da Adresseavisen kom på besøk var det pyntet et langbord til bursdagsfest. Stemningen var god. Likevel var ikke alt som det bruker, ifølge foreldrene. De har merket uro blant sine barn den siste tiden. Det skyldes blant annet at det ikke er blitt satt inn vikar ved sykefravær blant de ansatte, noe som har hatt konsvenser for det daglige aktivitetstilbudet for beboerne.

Må kutte

Med overskridelser i millionklassen innen bo- og aktivitetstilbudet til funksjonshemmede for inneværende år, har enhetslederne fått streng beskjed av rådmannen om å kutte utgifter.

Det bor nå ni unge voksne mellom 20 og 30 år i Skjermveien. Noen få har én til én-oppfølging.

Les også: Varsler nye kutt på sykehjemmene

Lav bemanning

Ytterligere kutt i bemanningen kan bety at det på kveldene vil bli kun to assistenter på syv brukere med sterk funksjons- eller utviklingshemming.

– Vi har fått beskjed om at det i ytterste konsekvens vil bety at ungdommene får ny leggetid. Mens de nå legger seg etter klokken 22 på kvelden, kan noen bli nødt til å legge seg klokken 20, forklarer foreldrene.

Else Grete Sølsnes, mor til Lennart Sølsnes Røsten, mener bemanningen, og dermed beboernes muligheter for et selvstendig liv, har vært dårlig hele tiden.

– Det har vært nedskjæringer hvert år, og nå kommer en ny kraftig nedskjæring på toppen av tidligere kutt, sier Else Grete Sølsnes.

Etter at vikarkuttet ble iverksatt har hun som mor vært nødt til å komme sønnen til unnsetning, for å hjelpe han med helt alminnelige gjøremål.

– Nylig fikk jeg en telefon fra sønnen min. Han spurte om jeg kunne komme en tur på besøk, for det var handledagen hans. Det var sykdom blant personalet, og ingen hadde tid til å bli med han ut for å handle. Kjøleskapet var tomt, og han måtte ha mat, forteller Else Grete Sølsnes.

Lennart liker ikke å ringe mamma om hjelp, men nå så han ingen annen utvei.

– Vi som bor her har rett til én aktivitet på fritiden i uka. Det er en grunnleggende rettighet vi har. Hvis bemanningen kuttes mer nå, frykter jeg at vi bare blir sittende hjemme, sier Lennart.

Kritisk

Oda Radmann Larsen (22) liker som alle andre ungdommer på sin alder å spise ute, dra på kino og dra på klubb en gang i uka.

– Det som skjer nå er kritisk. Det er uakseptabelt at en ungdom på Odas alder skal bli sittende inne, sier mamma Helle Radmann Larsen.

Hun forteller at datteren er sensitiv for endringer og stemningsskifte blant venner og ansatte.

– Hun har i det siste merket uro og blir da bekymret for situasjonen. Det har resultert i at hun fått en kroppslig reaksjon, som igjen har gjort at hun ikke har kommet seg til dagtilbudet hun deltar i. På den måten har den nye situasjonen med vikarkutt slått ut helsemessig for henne, forklarer Helle Radmann Larsen.

Ikke et sykehjem

Arne Skjærveland Persgård (24) frykter for friheten ved en ytterligere nedbemanning. Selv liker han å dra på konserter på fritiden.

– Vi har krav på brukermedvirkning. Dette er ikke et sykehjem. Vi er ungdommer som ønsker å ha en aktiv fritid, sier han.

Foreldrene er like bekymret som ungdommene. De sier de ikke ønsker å kritisere kommunen, men at situasjonen nå er så alvorlig at de ikke ser en annen mulighet.

– Det er en herlig gjeng som bor der. De er veldig forskjellige og med vidt forskjellige behov, men de er rause, forståelsesfulle og inkluderende overfor hverandre, sier Sølsnes.

De er i tillegg en gruppe som sjelden klager, men finner seg i løsninger som foreslås.

– Resultatet blir at de blir sittende alene hjemme. Enkelte kan få utagerende adferd, men det vil for det meste gå ut over de ansatte, sier Asbjørg Skjæveland.

Nå frykter foreldrene at nye kutt vil føre til en negativ holdning til de som jobber der.

– De gjør så godt de kan, sier pappa Svein Persgård.

- Ikke faglig forsvarlig

– Vi er bekymret for at ytterligere nedskjæringer vil bety at vi ikke klarer å ivareta de statlige føringene vi er pålagt i henhold til den tidligere HVPU-reformen, sier Asbjørn Strømmen, enhetsleder for Heimdal bo- og aktivitetstilbud.

– Intensjonen med HVPUreformen var at personer med utviklingshemming og funksjonshemning skal ha muligheten til å leve et liv som vi andre tar for gitt. Det vil si muligheter til å delta på aktiviteter på ulike arenaer, også på ettermiddagene, sier Strømmen.

Og det betyr, ifølge Strømmen, å leve et liv uten å måtte bekymre seg over oppsatte vaktplaner og turnuser.

Hvorfor underskudd

På spørsmål om enhetslederen kan forklare de høye overskridelsene av budsjettet så tidlig på året, svarer Strømmen:

– Hvordan det har blitt slik, tør jeg ikke å svare på, men driften har vært underbudsjettert lenge. Bevilgningene blir redusert hvert år, samtidig som aktivitetsnivået er det samme, sier Strømmen.

En aktivitet i uka

De fleste beboerne har et aktivitetstilbud på dagtid. I tillegg har de krav på en fritidsaktivitet i uka. I en brukerundersøkelse fra 2014 gjort av Trondheim kommune går det frem at brukerne ikke er fornøyd med fritidstilbudet, spesielt ikke i helgene.

Foreldrene til beboerne i Skjermveien har gitt Adresseavisen innsyn i en konsekvensanalyse gjort av fagleder ved boenheten. Der kommer det frem at en ytterligere nedskjæring for de fleste vil bety kutt i bistand til aktivitet utenfor huset, noe som igjen kan føre til inaktivitet, isolasjon, utrygghet, uønsket adferd og svekket psykisk helse.

Bekymret: Foreldrene reagerer på kutt i antall stillinger i bolig til sterkt utviklingshemmede unge voksne . Ungdommene får ikke lenger den ukentlige aktiviteten de har krav på, på grunn av bemanning. Foto: jens petter søraa