Forfatter og klimaaktivist Naomi Klein ser sammenhengen mellom de store krisene verden står overfor nå: klima, migrasjon og terror.
Hun er i Stockholm for å promotere sin nyeste bok «This Changes Everything» (Dette forandrer alt), omtalt som en av de mest betydningsfulle og omstridte bøkene om klimakrisen de siste ti årene.
DET NYE EUROPA: Ingvar Ambjørnsen
Mens ektemannen og deres tre år gamle sønn tusler rundt ute i solen, sitter Naomi Klein inne i suiten sin på Grand Hotell og forklarer sammenhengen mellom klimaendringene i sør og fremveksten av IS, som sto bak terroraksjonen i Paris forrige helg. Hun anerkjenner at også diktatur, brudd på menneskerettigheter og religiøs ekstremisme er blant de viktigste bakenforliggende årsakene til konflikten i Syria, men hun ønsker likevel å understreke klimaendringenes rolle.
– Klimakrisen er en av drivkreftene bak borgerkrigen i Syria og dermed IS' terrorangrep i Paris, i tillegg til diktatur og ekstremisme. I årene som ledet opp til borgerkrigen i Syria, opplevde landet den verste tørken i historien. Sviktende avlinger dyttet millioner av syrere på flukt innad i landet og trigget politiske spenninger. Vestlige eliters higen etter oljen i regionen, samt menneskeskapte klimaendringer, har vært med på å uttømme jorden, sier Klein.
– Vi har skapt krisen
Klimatoppmøtet i Paris i desember er derfor en gyllen sjanse til å komme ut av det «fossile brennstoffets voldsspiral» og satse på arbeidsplasser innen bærekraftig energi som gagner alle, ikke bare en liten elite, mener Klein.
– De som har minst å gjøre med årsakene til klimakrisen, er også de som blir påvirket mest av den. Vi må begynne å snakke om flyktningkrisen som del av en større krise, en krise vi i aller størst grad har skapt, sier hun.
Klimaflyktninger blir flere
Det er ikke bare konflikten i Midtøsten som driver mennesker på flukt. Forskere beregner at det vil være mellom 25 millioner til én milliard klimaflyktninger i fremtiden som følge av klimaendringene.
DET NYE EUROPA: Karl Ove Knausgråd
Klein tror samhold og medfølelse, det IS prøver å bryte ned med sine terroraksjoner, blir viktigere enn noen gang når klimakrisen for alvor begynner å kjennes på kroppen.
– Økt gjennomsnittstemperatur og flere naturkatastrofer vil gjøre folk utrygge og mindre altruistiske overfor fremmede. Et eksempel på det er da orkanen Katarina slo over USAs sørøstkyst i 2005. Jeg var i New Orleans og bevitnet rasismen som utviklet seg i gatene som konsekvens av den økonomiske og sosiale krisen som oppsto i kjølvannet av orkanen – en type naturkatastrofe vi vet vi kommer til å se mer av. Hvite mennesker patruljerte gatene og skjøt etter afroamerikanere fordi de var ute etter portforbudet, sier Klein.
Økonomien må endres
I boken «Dette forandrer alt» retter hun pekefingeren mot vestlig kapitalisme og forbruksmentalitet, som hun mener gjør klimakrisen verre. Selv ikke selvutnevnte grønne kapitalister som Richard Branson og Bill Gates har lykkes i å skape bærekraftige løsninger. De har heller forsterket klimakrisen, ifølge Klein. Det økonomiske systemet må derfor endres fundamentalt, i tillegg til at stater må investere i nye, grønne sektorer i stor skala, tilsvarende 1930-tallets New Deal.
– Folk tvinges til å flykte fra landene sine på grunn av en krise vi har skapt. Vi må begynne å ta inn over oss hvilket ansvar vi har både for såkalte «tradisjonelle» flyktninger og klimaflyktninger, sier hun og påpeker at sistnevnte enda ikke har rettigheter på lik linje med flyktninger fra konfliktrammede områder, sier Klein.
– I din bok oppfordrer du til mer grasrotaktivisme for å redde verden, men kan grasrota gjøre mer for klimakrisen enn klimatoppmøtet i Paris?
DET NYE EUROPA: Francis Fukuyama
– Siden aktivisme er blitt så profesjonalisert, er det ikke mange institusjoner igjen som bringer folk som ønsker en forandring sammen. Politiske partiet burde hatt den rollen, men de tar ikke klimakrisen alvorlig. Derfor er disse møteplassene for grasrota så viktig å skape. Jeg tror både grasrotaktivisme og klimatoppmøtet viser vei i riktig retning. Men selv om konferansen i Paris kommer til å bli bedre enn klimamøtet i København i 2009, vil det fortsatt ikke være godt nok.