Fortsatt lever antisemittismen i Norge. En av måtene å bekjempe slike holdninger på, er å vise hvordan jøder, på samme måte som andre minoriteter, beriker vårt samfunn.
I disse dager arrangeres jødisk kulturfestival i Trondheim. Med synagogen som sentrum for festivalen, blir det konserter, foredrag og debatter som på ulike vis tar for seg jødisk kultur og historie. Søndag blir det debatt om norges forhold til landets jødiske minoritet debattert. Forfatteren Marte Michelet som har skrevet boken «Den største forbrytelsen» deltar også på festivalen.
I et intervju med Adresseavisen sa hun tidligere denne uken at det histoirsk sett aldri har vært noen stemning for jøder i vårt land. under Hitlers jødeforfølgelser før 2. verdenskrig tok Norge kun imot et lite antall jødiske flyktninger. -Vi har en lang og kontinuerlig historie for hvordan holde jødene unna oss, sa hun. Hun mente også at mange i dag ikke er klar over at vi faktisk har en jødisk minoritet i vårt land.
Antisemittismen har levd i århundrer i hele Europa. Forakten for jøder bunner ofte i konspirasjonsteorier om jøder og baserer seg på seiglivede myter om jøders pengegriskhet og maktbegjær. I dag kommer antisemittismen oftere til uttrykk gjennom trakassering. Skuddene mot synagogen i Oslo i 2006 ble en vekker. Også synagogen i Trondheim har vært utsatt for trusler, og her er det satt i verk omfattende sikkerhetstiltak. Det er nedslående at det i 2015 må være bevæpnet politivakt til stede når det foregår spesielle arrangementer ved synagogen.
Antisemittiske holdninger finner vi særlig i høyreekstreme miljøer, hvor det generelt er sterke innvandringsfiendtlige holdninger. Men vi må også forholde oss til at en del muslimske innvandrere har med seg antijødiske holdninger fra sine hjemland i Midt-Østen og arabiske land. I noen tilfeller kan det på venstresiden også være vanskelig å skille mellom en del kritikk av staten Israel og antisemittisme.
54 prosent av medlemmene av Det Mosaiske Trossamfund har opplevd santisemittisme. «Jøde» er et hyppig brukt skjellsord i norske skolegårder, og andelen jødiske elever som har opplevd mobbing, ligger på 33 prosent. Holocaustsenteret gjorde for tre år siden en undersøkelse som viste at 12 prosent av befolkningen hadde klarte negative oppfatninger om jøder.
Regjeringen har satt i gang arbeid med en handlingsplan mot antisemittisme. Det er på tide. Arbeidet må ende i konkrete tiltak som røsker bort grumset.