Fem tobente og to firbente deler ringeklokke i Lyngvegen 15c. To av dem er veldig interiørinteresserte, en annen er visstnok manisk ryddig. Fire er for små til å bry seg særlig om det hele. Det er damene i huset som er jentene på interiør - klassisk nok.
- Men du synes jo det er litt artig du også, Espen, spør Birgithe.
- Nja ... Ektemannen drar på det. Kan innrømme at han liker å ha det ordentlig, men interiørinteressert? Nei, egentlig ikke.
Derfor er det helt greit at Birgithe tar avgjørelsene.
- Men jeg konfererer veldig med ham, altså, forsikrer hun og tar en kunstpause før hun fortsetter.
- Men det er ikke alltid jeg tar meningene hans til etterretning, he-he.
De blir enige om at konfereringen nok heller mer mot informasjon. Og Espen synes det er greit.
- Jeg ser ikke for meg løsninger og farger på den måten Birgithe gjør.
Se hvordan Espens navnebror har innredet med Versace som den røde tråden i interiøret.
Puteøyeblikk
Birgithe er fryktelig glad i ting. Når hun føler for en forandring, er det ikke malingsspann eller tapetruller som dukker opp, men telefonen. Det scrolles en del på Instagram. Og det ene leder gjerne til det andre.
- Det er så mye fint å få kjøpt på nett! I en periode lurte Espen på om det var julaften hver dag, ler Birgithe. Nye lykter, lysestaker eller puter gjør susen når forandringsbehovet melder seg. Det kan skje under en helgevask, når stillebenene reorganiseres.
- Plutselig ser jeg at jeg mangler en vase eller noe, og da kan det fort bli en tur på butikken, ja, sier Birgithe.
- Men hun er også jækla flink til å selge på Finn, tilføyer Espen. Den beste salgsdagen var da putelageret måtte vike plass for småbarnsutstyret. 102 puter fikk nye eiere.
- Det bør du kanskje ikke skrive i avisa. Det høres jo helt vilt ut. Men det var puter samlet gjennom mange år, altså. Og jeg er veldig glad i puter, sier hun - til hjertelig latter fra Espen. Jo, han kan bekrefte det.
Lekkert og lekent
Med to små herremenn på to og snart fire år i familien, er det ikke alltid mors puter får ligge i fred i sofaen. Men det gjør ingenting, forsikrer Birgithe. Lek og hygge er viktigere bestanddeler i et hjem enn perfekt danderte puter.
- Om guttene hopper i sofaen og putene faller ned, så tenker jeg «so what». Mange tror at jeg er veldig nøye på at ungene må være ekstra forsiktig siden vi har såpass mye pynt og knuselige ting, men det er jeg ikke. Hjemmet vårt er ingen utstilling. At jeg trives med denne stilen, skal ikke legge noen begrensninger på familien. Alt vi eier kan erstattes, og sofatrekket kan hives i vaskemaskinen, så det er ingen grunn til å være stresset.
Stressfritt er også stikkord for fars favorittsted i huset: en stor daybed i loftsstua. Her kan han trekke seg tilbake, flate ut på brun velur, slå på tv-en og kaste et blikk ut av vinduet, der han ser hjem til Vassfjellet og Klæbu. Ikke for det, de vil ikke bo noe annet sted enn her. Da huset ble litt trangt, begynte Birgithe og Espen å lete etter tomt for husbygging.
- Vi var over alt. Lade, Byåsen, Melhus. Men tomteprisene er jo helt ville, sier Espen.
Etter å ha vurdert alternativene og sett hva de kunne få sammenlignet med det de har, bestemte de seg for å bli på Heimdal.
- Det er godt å ha tatt den runden. Jeg setter mye større pris på kvalitetene med dette huset nå, fastslår Birgithe.
I sommer fikk de ferdigstilt et tilbygg som også løste plassproblemet, så nå er det ingen grunn til å flytte. Det som tidligere var en takterrasse oppå garasjen, er blitt bebygd i to etasjer. Det har gitt tre ekstra soverom og dessuten en ny oppholdssone med både spisebord og ekstra tv-krok.
Alle de tre barna har sine soverom i den nye delen - tenåringen nede og småguttene oppe. Mor har kost seg med innredningen, både på det rommet der beboeren er like ivrig som hun selv, og på gutterommene, som nok kommer til å se litt annerledes ut den dagen guttene selv tar styringen.
- Jeg benytter meg av sjansen mens jeg kan bestemme, ler Birgithe.
Stabil stil
Bestemme, det får hun også over bordpynt og dekor på stua. Espen kobler av foran tv-en, men for Birgithe er det like avslappende å sysle med blomster, lys og vaser.
- Jeg er glad i å gjøre om og synes det er artig å skape mange uttrykk. Men alt er i klassisk stil. Herskapelig, men litt stramt, slik at det ikke blir for dillete. Jeg har venninner som sier at jeg burde jobbe med interiørdesign, men det hadde jeg ikke greid. Jeg kan nemlig ikke lage noe annet enn denne stilen som jeg selv liker, sier Birgithe.
Den stilen har hun til gjengjeld god greie på. Hun mener smaken knapt har forandret seg siden hun kjøpte sin første bolig som 19-åring, men forandringen har vært stor.
- Den gang var økonomi selvsagt en veldig begrensende faktor. Som alenemor og student var jeg heldig og arvet mange møbler som jeg kunne starte med - alle i mørk og tung stil.
Da Birgithe i 2007 kjøpte huset i Lyngvegen, startet hun på nytt, med nye møbler og nytt interiør i den stilen hun alltid har hatt sansen for - det klassiske og herskapelige.
- Nå som vi er etablerte og i jobb, står vi friere, slik at jeg kan kjøpe ting jeg virkelig liker. Noen ganger er det en vase til 70 kroner. Andre ganger kan det være en pute til 3000. Jeg er ikke opptatt av design eller spesielle merker, så det handler bare om hva jeg faller for. Det føles greit å kjøpe ting som varer også, nå som jeg har fått det hjemmet jeg alltid har drømt om.