I 2012 ble det født 1937 barn etter assistert befruktning. Det viser ferske tall fra Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet.

Det er en liten nedgang fra 2011 hvor det ble født 2027 barn.

Etter mange år med oppgang i antall barn født etter assistert befruktning, har man de siste årene sett en nedadgående trend. Toppen var i 2009 da 2105 barn ble født som resultat av assistert befruktning utført i Norge.

Ble mor som 48-åring

Anne Kathrine Slungård ble mor i moden alder. Hun var fylt 48 år da hun fødte sønnen Gabriel.

- Jeg er en av dem som har fått litt hjelp. Jeg vil gjerne understreke at vi opplevde flott oppfølging fra Helsevesenet hele veien, med fokus på rådgivning og forebygging mot de forhøyede risikomomentene ved «modne»  svangerskap, sier Slungård.

Slungård innrømmer at hun og mannen var betenkt på forhånd.

- For min egen fysikk og helse hadde jeg ingen betenkeligheter. Jeg gikk gjennom en grundig sjekk hos legen. Jeg er som en bryggerigamp, ler hun – en robust og sterk trønder.

Prøvene viste at tross vel passert 40, var hun yngre enn fødselsattesten tilsa. Hun følte meg trygg på at kroppen ville klare et svangerskap, det ville jo også bli det tredje i rekken. Fra før har hun datteren Kristin (12) og Daniel (21).

Har du tips om lignende saker? Send oss en epost!

Kan ikke hente info fra utlandet

Folkehelseinstituttet tror de reelle tallene er større. Årsaken er at fødselsregisteret ikke får opplysninger om fødsler etter assistert befruktning i utlandet.

- Vi har ikke hjemmel til å innhente opplysninger om assistert befruktning utført i utlandet. Medisinsk fødselsregister får da ikke komplette tall på hvor mange fødsler i Norge som er resultat av assistert befruktning, sier Kristin Gåsemyr, seniorrådgiver Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet.

Hun forteller at det vurderes måter å innhente slike opplysninger på i forbindelse med fødselen.

- Hva er bakgrunnen for at dere ønsker dette?

- Vi ønsker om å få en best mulig oversikt over dette feltet, og vi ønsker å følge utviklingen over tid. Det er så langt ikke påvist overhyppighet av spesielle misdannelser hos såkalte «prøverørsbarn» i Norge, men vi vet ikke hvilken effekt bruk av ulike metoder for assistert befruktning vil ha i det lange løp. For å evaluere effekten, trenger vi komplett registrering, sier hun.

Enn så lenge er dette på ønskestadiet hos Folkehelsa. Hverken departementet eller direktoratet har noen prosess på gang rundt dette.

- Helsedirektoratet har ikke fått noen henvendelse fra Folkehelseinstituttet om saken, men vi vil vurdere et slikt forslag hvis det kommer, sier avdelingsdirektør Arne Lindstad i Avdeling sykehustjenester i Helsedirektoratet.

- Betydelig underrapportering

- Jeg vil ikke si at det er et problem at vi ikke har disse dataene, men det ville vært interessant å få tall på hvor stor denne aktiviteten er. Eggdonasjon har vært bedrevet i 25 år rundt i verden så resultatene av slik behandling er godt kartlagt, sier Tom Gunnar Tanbo, seksjonsleder og professor ved reproduksjonsmedisinsk seksjon, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Han har imidlertid liten tro på at Medisinsk fødselsregister (MFR) vil få opplysninger om behandling i utlandet som er til å stole på.

Alle IVF-klinikker i Norge sender inn til MFR et meldeskjema når det er påvist at en pasient er blitt gravid. På den måten kan man ved kobling av disse opplysningene mot det skjemaet som sendes inn når en kvinne har født, studere hvordan forløpet av svangerskapet har vært.

- På meldeskjemaet som sendes inn ved fødsel er det imidlertid ikke noen avkrysningsboks for om barnet ble til ved assistert befruktning som f.eks eggdonasjon. Om det i fremtiden blir mulig å registrere på dette skjemaet at barnet er tilkommet etter assistert befruktning, er jeg redd det ikke vil hjelpe stort. Jeg er sikker på at det vil bli en betydelig underrapportering, sier Tanbo.

Han påpeker at dette er pasienter som har reist til utlandet og betalt i dyre dommer for en tjeneste som ikke kan leveres i Norge, men som er en behandling som utføres i alle andre nordiske land.

- Jeg er sikker på at de det gjelder ikke vil oppgi dette fordi de vil mene, og dette har jeg erfaring fra, at dette har ikke offentlige myndigheter noe med. Mange vil nok også kvie seg for å fortelle det fordi det er en behandling som i Norge betraktes som kontroversiell, sier han.

Bonusbarn

Bakgrunnen for at topplederen og den tidligere Trondheim-ordføreren Anne Kathrine Slungård ønsket et bonusbarn, var at hun møtte en barnløs mann i godt voksen alder.

- I starten var det nok jeg som var mest opptatt av det.  Å ha et barn sammen er helt sentralt i et forhold, mener jeg. Jeg ville at han skulle få oppleve å bli pappa. Når jeg ser far og sønn sammen nå, så skjønner jeg at det var helt riktig, sier Slungård.

- Å få Gabriel gir begrepet bonusbarn et helt nytt innhold. Det er barnet vi slettes ikke var sikre på at vi kunne få, legger hun til.

Paret var på forhånd opptatt av de sosiale aspektene, mer enn de helsemessige.

- Vi utfordrer A4-formatet og var forberedt på å høre kommentarer. Men vi har kun fått positive tilbakemeldinger. Min sønns reaksjon da jeg fortalte at jeg var gravid oppsummerer det hele godt, syns jeg: «Yes, du er kul mamma – og litt gal.», sier hun.