Evjengrenda. Kjører du E6, strakaste vei’n, gjennom Lundamo, da ser du ikke at på den andre siden av elva, der er det ei grend - et lite samfunn som ligger i fred og ro. De er allikevel i aller høyeste grad påkoblet. Nettshoppende damer sørger for at postvesenet holdes i arbeid, og sannelig har opptil flere av naboene hatt besøk av en interiørkonsulent.
- Det høres liksom ikke helt bra ut, sier Gunhild Midtlyng, og rynker på nesen. Kan man i det hele tatt innrømme å bruke en interiørkonsulent uten å bli rammet av jantelovens lange arm? Jo, Gunhild tar sjansen. Hun har hatt god nytte av å få råd fra noen som ikke er hjemmeblind på gården Oppstu, der hun bor sammen med Jann Roger Evjen og barna Ole Axel og Stine. Det er ikke snakk om å få gjort om hele hjemmet, men mer tips om fargevalg, møbleringsløsninger og ny bruk av det som allerede finnes i huset.
Kjøkkendrømmen
Jann Roger overtok slektsgården - gammel og prektig - etter besteforeldrene sine. Aller helst skulle Gunhild ønske at han hadde overtatt og startet oppussingen litt senere, for det hadde seg slik at han pusset opp rubb og stubb halvannet år før hun kom inn i bildet. Og du kan jo ikke hive ut et nytt kjøkken, selv om du selv ville valgt en annen innredning, det sier seg selv. Men nå er dette om lag tjue år siden, så Gunhild begynner å øyne håp om en utskifting. Avisa stiller seg i denne sammenhengen til disposisjon som kommunikasjonskanal og opplyser om at hun gjerne hadde sett at det ble litt fortgang på den kjøkkenprosessen. Nok om det. Vi får la paret ta den videre diskusjonen på spiskammeret.
Orginalversjon
Det finnes løsninger Gunhild gjerne skulle sett forsvinne - så som glassfiberstrie og brystpanel - og så finnes det rom hun er svært fornøyd med. Øverst på pallen troner nok finstua. Møblert med noe moderne i kombinasjon med gamle praktmøbler. En eldgammel dåpskjole henger på veggen og forteller om en slektshistorie som går lenger tilbake enn familien har oversikt over.
Gunhild har funnet mye fint på låven gjennom 20 år, og det er ikke få møbler som er blitt hentet inn. Brune, massive saker, malt i den spesielle ådringsteknikken. Hun har fått mange «gode råd» om å male dem, både i hvitt og andre farger, men de har fått beholde sin opprinnelige farge. Det er hun glad for i dag. Tenk om alle møblene hadde vært shabby-chic-malt. Trender kommer og går. Den originale versjonen har tross alt en varig kvalitet ved å være nettopp original.
Netthandel
I en periode virket låven som en utømmelig skattkiste. Men nå har hun vært til bunns.
- Det dukker ikke opp nye skatter nå, fastslår hun.
Dersom noen går på skattjakt her om to generasjoner, da vil de ikke finne mye etter Gunhild. Hun har riktignok et rom på loftet med litt bomkjøp og ting som står på vent, men det meste selges eller kastes.
- Samler ikke på låve og i bur, det som ikke blir bra reiser fort på dør igjen. Jeg er flink til å få unna ting jeg ikke bruker mer.
Det er en viss turn-over i huset. For Gunhild er glad i å handle på nett. Men mindre glad i å tenke lenge før hun handler - og kanskje enda mindre glad i å finne fram tommestokken og måle før hun handler.
- Det hender at det blir noen bomkjøp, ja. Jann Roger blir litt lei, men jeg tenker at når han kjøper traktor med henger, da må jeg få kjøpe ei lampe eller to, gliser hun.
Malerprosjekt
Arbeidsområdene er tradisjonelt fordelt på Oppstu. Gunhild er sjefen inne. Jann Roger ute.
- Når jeg griper malerkosten, da stryker kaillen på dør, og da gjør jeg hva jeg vil, ler hun. Da kan hun male peismuren grå. Eller svart - hun har en av hver. I fjor vår ble kjøkkenet aprilgrønt. Fargen var for voldsom, før mai var omme var kjøkkenet blitt grått. Kjøkkenet, ja. Det er husets hjerte.
- Det er det foregår. Her lager vi mat, gjør lekser, har fest.
Rommet er populært, selv om det altså venter på en oppussing, eller en hjerteoperasjon om du vil. Gunhild ønsker ikke bare en estetisk forandring, men lengter etter de praktiske løsningene et moderne kjøkken har å by på. Foreløpig er det bare en drøm, og konkrete planer foreligger ikke.
- Jeg har det ikke klart i hodet hvordan det skal bli, nei. Lett å innrede er det ikke, i og med at det er fire vinduer, tre dører, en trapp og en peis å ta hensyn til.
Foreløpig har det derfor stoppet ved ny farge på veggene, på pipa og på kjøkkenfrontene.
Finstue
LES OGSÅ: Elin Sofie Lorvik bygde kjøkken i den gamle finstua.
Mens vi sitter og prater, kommer Ole Axel (9) hjem fra skolen. Han synes det er pussig dette, at avisa vil komme og ta bilder av huset deres. Det er jo et helt vanlig hus? Mamma får ha interiørinteressen i fred, foreløpig. Men han nyter godt av hyggen hun skaper, der han setter seg ved kjøkkenbordet og spiser i varmen fra peisovnen. Pus kommer også snikende. Etterpå kan de to stikke seg unna litt på stua. Etter tradisjonell romplan har låna finstue i den ene enden og dagligstue i den andre. Kjøkkenet et midtpunktet både slik og sånn.
Finstua er for det meste ikke oppvarmet, og brukes sjelden. Synd, egentlig, siden det er et av de rommene Gunhild er mest fornøyd med innredningen i. Løsningen ble å sette inn ei dør med glasspeil, slik at de i det minste ser den lekre stua når de passerer. Det blir som et slags interiørbilde. Av ei stue som bare står til stas, slik tradisjonen er i trønderlåner.