– I mine 29 år som forhandlingsleder har jeg ikke lagt fram et tilbud som er så godt for landbruket, sa departementsråd og forhandlingsleder Per Harald Grue i Landbruks- og matdepartementet da han fredag foreslo en økning i den såkalte ramma for jordbruksoppgjøret på 1,6 milliarder kroner.
Tidligere har de to bondeorganisasjonene satt fram et krav om økning på 3,3 milliarder kroner.
– Det er et minimumskrav, og så blir vi møtt med et tilbud på 1,6 milliarder kroner, sier lederen i Norsk Bonde og Småbrukarlag, Ole-Anton Teigen, som tidligere har sagt at kravet burde ligge på 6 milliarder kroner.
Gjerrig tilbud
Avstanden mellom krav og tilbud er som vanlig stor i jordbruksoppgjøret. Når Småbrukarlaget likevel setter seg til forhandlingsbordet, skyldes det, ifølge Teigen, et ønske om å nå fram til en forhandlingsløsning.
– Et krav på seks milliarder ville ha holdt staten borte fra forhandlingsbordet og er derfor ikke realistisk politisk sett, sier Teigen.
Assisterende generalsekretær i Småbrukarlaget, John Petter Løvstad, sier at statens tilbud ligger 100 millioner kroner under bøndenes krav til kostnadsdekning, og overfor NTB kaller han det et gjerrig tilbud fra en gjerrig regjering.
Lederen i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, uttrykker seg mer diplomatisk etter at statens tilbud er lagt fram. Han sier at tilbudet viser vilje hos staten til å komme bøndene i møte, men det er langt opp til kravet om 3,3 milliarder kroner, mener han. Men også Undheim sier at en bedre kompensasjon for kostnadsøkningen til bøndene må inn for å få i stand et bra oppgjør.
Justeringsforhandlinger
Grue sier at det i tilbudet er lagt inn en skikkelig kompensasjon for den uventede økning i bøndenes kostnader til kunstgjødsel og kraftfôr.
– Men vi åpner for justeringsforhandlinger til høsten dersom det skulle vise seg at prisene på disse innsatsvarene øker mer enn forventet, sier Grue.
Av ramma på 1,6 milliarder i statens tilbud skal 300 millioner kroner bevilges over statsbudsjettet. Resten, om lag 1.260 millioner kroner, skal bøndene kunne ta ut i økte priser.
Ifølge Grue vil dette gi en inntektsvekst til den enkelte bonde på 16.000 kroner eller 8 prosent fra 2008 til 2009.
At en forholdsvis stor del av inntektsøkningen i statens tilbud tas ut i økte målpriser, skiller årets tilbud fra tidligere år som for eksempel i fjor der fordelingen på budsjett og priser var på henholdsvis 400 og 500 millioner kroner.
Mer markedspriser
Mer vekt på pris i tilbudet er en betydelig endring for å tilpasse det norske systemets landbrukspriser (målprisene) til WTO-systemet og til andre forhold, opplyser Grue.
De økte prisene på landbruksvarer i internasjonal handel gjør at prisene internasjonalt kommer mer opp på norsk nivå. Det kan føre til at Norge åpner opp for en friere markedsstyring av priser på norske matvarer.
Grue vil ikke direkte bekrefte at staten ønsker å ta enkelte jordbruksprodukter ut av det regulerte prissystemet og la en ren markedsstyring av prisene ta over. Men han sier at staten foreslår å utrede en reform av markedsordningen for kjøtt og egg.
– Det vil innebære større svingninger i prisene på disse produktene, sier han til NTB.