Kryss i taket! Endelig en god, gjennomført, påkostet amerikansk actionfilm som verken er en fornærmelse mot relativt vanlig intelligens, en oppfølger, remake eller et forsøk på å spinne på noe fra tegneserie eller dataspill, eventuelt i 3D.
«Looper» er ikke skrevet av en komité, har ikke skuespillere som er pene å se på, men knapt kan spille. Tvert imot er den fantastisk castet med eminent ensemble av velkjente og halvkjente ansikt. Miljø, stil og musikk bygger opp om brutal, men raffinert historie.
«Looper» spiller på noen av de samme strengene som Christopher Nolan pleier å bruke. De tre siste Batman-filmene og «Inception» har fortjent gitt ham ry som en av de smarteste, mest visjonære filmskaperne i Hollywood de siste åra. «Looper» er mindre høytsvevende, mer actionpreget enn «Inception»(2010), bedre og mer gjennomført om gode krefter mot onde enn sommerens «The Dark Knight Rises».
Handlingen utspiller seg i 2044. I Kansas, selvsagt, slik at referanser til «Trollmannen fra Oz» (1939) og «The Matrix» (1999) flagrer forbi. Joseph Gordon-Levitt («Inception», «The Dark Knight Rises») spiller en slags leiemorder, en Looper, som lever av å ta livet av uønskede personer som er sendt fra framtiden. Tidsreiser er ikke oppfunnet ennå, men de er det 30 år inn i framtiden. Så folk derfra som vil ha ryddet bort personer, sender dem til 2044 for ekspedering.
Det låter komplisert og virker slik i starten, men regissør og manusforfatter Rian Johnson balanserer opplegg, spenning og action godt. 38-åringens forrige film, «The Brothers Bloom» (2008) gikk rett på dvd i Norge og var mer smart og lovende enn vellykket. Her faller det meste på plass, med ekstra løft av en finale som gir filmen en dypere grunn i stedet for forutsigbar eksplosiv utblåsning.
Filmen vinner mye på en kombinasjon av en motor som funker og kvalitet ned i de minste detaljer. I en tid da skurkene på film blir stadig mer groteske og utstudert sadistiske, er det en fryd å møte den godslige, men skremmende skjeggisen til Jeff Daniels. Han beskylder hovedpersonen til Gordon-Levitt for å være alt for nostalgisk og opptatt av 2000-tallet i stil og klesdrakt.
Som god framtidsfabel leker «Looper» godt med referanser fra vår tid, som den gir et slags klassikerstempel ved å gjøre den til del av stiluniverset også i framtiden. Sånn sett kan det fastslås at slips, sigaretter og ikke minst lp-plater har tida foran seg. Av sistnevnte er det ekstra grunn til å glede seg over hvor godt 60-tallssoul, Richard Thompson og Warren Zevon fortsatt låter om drøyt 40 år, i en av årets beste amerikanske sjangerfilmer.