Det pensjonerte ekteparet i Inderøy har utvidet familien med tre mennesker som trenger støtte og omsorg langt fra landsbygda i Sudan.
- Vi er reservebesteforeldre for vesle Osman som bare har rukket å bli et halvt år. Det har gitt oss svært mye og gjør at mamma Aziza (25) og pappa Naji (29) blir integrert mye raskere. Det er en fin ordning som Inderøy Røde Kors har satt i gang, mener Marit Røli.
- Unik ordning
Rådgiver Hilde Woxen i Nord-Trøndelag Røde Kors sier ordningen med reservebesteforeldre er helt unik i Norge.
- Det er en avart av flyktningguiden og som ble startet opp av ildsjeler i Inderøy. Vi forteller veldig ofte hvordan de gjør det i Inderøy, og at dette er et eksempel på hvordan man kan organisere seg. Jeg tror folk blir inspirert av dette, sier Woxen.
Les også: Asylpolitikken må ikke bli strengere enn nødvendig
Demokrati og frihet
Marit er 66 og har jobbet 40 år i kommunen. Tor er 67, hadde eget murerfirma og var lærer ved Egge før han ble rammet av slag i fjor sommer.
- Det er bare trivsel med vesle Osman og han er et fint tillegg til vår egne barnebarn. Familieutvidelsen har bare vært lykke, sier Marit.
Marit og Tor har et stort hjerte og forteller om alle gledene ved å være reservebesteforeldre for vesle Osman. Vi møter begge familiene på en kafé på Straumen, og både Marit og Tor lyser opp når vesle Osman kommer med foreldrene Aziza og Naji.
Pappa Naji kom til Norge og søkte asyl for fire år siden, mens Aziza fikk komme gjennom familiegjenforening for to år siden.
- Vi håper at Osman kan vokse opp i Inderøy og at vi kan bosette oss her. Norge er veldig bra. Dere har demokrati og frihet, sier Naji.
Osman gir livsmot
Men livet ble snudd opp ned for ekteparet fra Straumen i Inderøy da Tor ble syk og ble sterkt bevegelseshemmet.
- Det har vært veldig tungt til tider. Jeg må ha hjelp til det meste. Derfor gir det meg mye å være reservebestefar for Osman. Det gir meg livsmot til å komme gjennom hverdagene. Det er ganske stort, sier Tor.
Det var etter at Tor ble syk og Marit ble pensjonert at de to valgte å melde seg som reservebesteforeldre gjennom Inderøy Røde Kors.
- Osman er et flott supplement til våre egne barnebarn. Det er fint hvis det vi gjør kan være til nytte. Vi har fulgt Osman siden han ble født, sier Marit Røli.
Les også: Betaler for mottak uten beboere
Pappa var jordmor
Osman kom til verden i en fei i fjor sommer. Familien var hjemme i leiligheten i Inderøy da fødselen satte i gang for fullt og det gikk så fort at pappa nesten ikke rakk å ringe ambulanse før gutten var ute.
- Jeg tok imot barnet, og etter hvert fikk vi også hjelp av helsepersonell. Jeg ønsker også å ta utdannelse og bli helsearbeider, sier Naji.
Marit og Tor Røli ble spurt av Inderøy Røde Kors om de ville stille opp og være reservebesteforeldre for vesle Osman.
- Det var ikke så vanskelig å si ja. Om Tor ikke er frisk, så har vi i hvert fall dette. Vi tar det som en felles oppgave, sier Marit.
- Man får et annet perspektiv på livet. Små ting i livet blir stort, sier Tor.
Sterke familiebånd
Begge tror det blir spennende å følge gutten fremover.
- Bestemor og bestefar i deres sudanske verden er noe helt spesielt. De har sterke familiebånd og viser stor omsorg. Tor er syk og han er den første de spør etter når de kommer på besøk. Det er ikke så farlig med meg, de spør alltid hvordan det er med Tor, sier Marit.
- Familie har en annen status. Vi har litt å lære. omsorg er de flinke på, legger Tor til.
Naji og Aziza kom til en helt annen kultur og ikke minst klima da de satte føttene på norsk jord med to års mellomrom.
- Det var veldig, veldig kaldt i starten. Jeg frøs mye og var hele tiden forkjølet. Men Inderøy passet bra for oss. Vi kommer selv fra landsbygda og vi trives under små forhold. Vi er trygge her, sier de.
Begge mener det er viktig å bli kjent med det norske. I Inderøy er det spesielt mange asylsøkere fra Sudan og Eritrea.
- Etter at vi har lært oss språket skikkelig kunne jeg tenkt meg å jobbe i barnehage, sier Aziza, som i likhet med Naji savner familien i Sudan. Begge foreldrene lever og de snakker med familien på telefon hver fredag. Men Skype kan de bare glemme. Det finnes ikke noe internett på landsbygda i Sudan.
Les også: Helbom for frivillig retur
- Vi må være rause
Flyktningene som er bosatt vi Inderøy møtes jevnlig på kulturhuset hvor det diskes opp med mye god mat. Selv er Naji blitt en habil kokk og lager en pizza som visstnok skal smake helt eventyrlig.
- Det er den beste pizzaen jeg har smakt, forsikrer Marit og Tor, som også sørger for at ekte Inderøysodd står på menyen. Det var nemlig Marits bestemor som fant frem til oppskriften på Inderøysodd i sin tid.
- Det er bra vi har ordninger som familiegjenforening. Det er bra. Det er krig mange steder i verden og mange trenger beskyttelse. Da må vi være rause, sier reservebestemor Marit.
- Dette har vært meget bra for meg og Tor, og for våre barn og barnebarn, sier hun.
Fest i heimen
Like før jul var storfamilien samlet i hjemmet hos Tor og Marit hvor de hadde selskap med mat fra både Norge og Sudan. Dit kom også ekteparets to døtre og fem jentebarnebarn.
- Vi spiste kalkun og julekaker. Naji og Aziza er muslimer og da er ikke juleribbe noe alternativ. Det er flott å være en støtte for familien og de tar kontakt når det passer. De er som en datter og sønn for oss. Vi kan snakke om alt.
Ekteparet Røli sier dette har vært minst like viktig for dem som for Osman og familien.
- Vi kan bidra ovenfor noen som virkelig trenger oss. Dessuten får vi høre hvordan folk lever i Sudan. Det gir en god dag, sier de.
