Sonja og Jon overtok Øvergården for å ha den som feriested i 2002. Et nedslitt sted med «plastkjøkken fra 50-tallet», som de beskriver det.

– Huset var alltid fullt av folk, og ingen trengte å ta av seg på beina, for å si det sånn. Vi trivdes her da også, vi. Men stedet trengte vedlikehold. Og vi tenkte at hvis vi først begynte på dette, måtte vi ta alt. Så da gjorde vi det.

Det er tre år siden de gikk i gang. – Hadde vi ikke gjort noe da, kunne vi nesten like gjerne tent på. Så ille var det, sier Jon. Det hadde vært enklere og billigere å rive for å bygge nytt. Men dette er Sonjas slektsgård. De kunne jo ikke bare rive den.

Nå er hele huset rehabilitert, innvendig og utvendig. Utskifting av vinduer og det utvendige arbeidet satte de bort. Resten har paret gjort selv. Revet av lag på lag i huset historie, som går helt tilbake til 1864. Sonja beskriver det som arkeologarbeid. De har tatt vare på mest mulig av det gamle de fant. Tømmervegger, panel og teglsteinsmurer. Gulv der det var mulig. Og så har de fylt på med nye, gamle ting.

Sverigesafari

Hver sommer de siste ti årene har paret reist til Sverige.

– Vi kaller det safari, ler Sonja. De tråler loppiser og antikvitetsbutikker på jakt etter skatter.

– Jeg er livredd for å bli en samler. Så vi blir enige på forhånd om hva vi ser etter denne sommeren, og så jakter vi bare på det. Ellers blir det jo altfor mye, sier hun.

Men det har hendt, både to og tre ganger, at det har blitt noen spontankjøp.

– Jeg er så forgapt i gamle dører, forteller Sonja. Med og uten glass. Så noen dører er det blitt. Og Jon, han fikser slik at de kan brukes.

– Hun ser det for seg, og jeg utfører, kommenterer han, og priser seg lykkelig over en oppvekst på gård, fordi det har gitt en godt utviklet praktisk sans.

En av løsningene de begge er fornøyde med, er de to gamle dørene fra Sverige som er blitt skyvedørsgarderobe. Alt går an hvis man både vil og kan.

Kjøpte stuga på nett

Det tenkte nok også Sonja da hun gikk hen og kjøpte en hel febodstuga i Sverige. Hun hadde tenkt litt på dette med å ha et hus med baksterovn på gårdstunet. Men manglet altså selve huset.

– Så kom jeg over et på blocket.se, det svenske finn, som skulle auksjoneres bort.

Litt overraskende, både for Sonja og Jon, visstnok, hadde hun plutselig kjøpt en tømmerstue. Som måtte hentes. Takk og pris for gode venner. Og søskenbarn med lastebil og henger.

– Vi var ti stykker som dro. Vi bodde i hytter på Østersund camping og plukket ned stugan på en dag, forteller Sonja. Og nevner i forbifarten at Jon mistet en finger.

Det siste han gjorde var å hoppe ned fra hengeren. Og så hang gifteringen hans seg fast.

– Bestefar, nå snakker de om da du mistet fingeren, rapporterer barnebarnet Melissa til Jon, som akkurat har vært ute og lagt i bakerovnen.

– Å, det. Det en eneste gangen det plager meg er når jeg skal spise peanøtter, sier Jon med glimt i øyet, og bedyrer at han slett ikke angrer på anskaffelsen av bakstestugan, selv om han måtte betale en litt spesiell tilleggspris.

Mer hjem enn hjemme

Vi blir med ut for å se på tømmerstua. Den ha fått plass mellom fjøset og stabburet, og bidrar til å ramme tunet inn på en fin måte.

– Da Jon tok fingeren, trodde jeg at nå, nå blir dette prosjektet bare liggende. Men så kom venner herfra og hjalp oss. Og etter to uker var tomta ordnet, ringmuren støpt, og huset oppe. Det var fantastisk, stråler Sonja. Nå har hun bakstestua si. Med vedfyrt bakerovn som steker pizza på tre minutter. Og kan ta sju–åtte brød i gangen. Til jul skal hun for første gang prøve å lage juleribba her.

Sonja og Jon elsker å samle familie og gode venner i Lensvika. Å ha et eget hus med langbord og bakerovn er en sosial genistrek som utløser mye matrelatert hygge.

I det hele tatt trives de så godt her ute at de knapt vil hjem til leiligheten på Heimdal. Da barna bodde hjemme hadde de hus med hage i Klæbu.

– Det var et jag. Da ble vi liksom dratt mellom stedene. Vi solgte huset tvert ungene flyttet ut. Nå vurderer vi faktisk å flytte hjemadressen vår hit, for det føles mer som en hybel i byen, forteller de.

Fra topp til tå

Vi rusler inn igjen. Forbi den blå vannposten på tunet (kjøpt i Sverige den også, selvsagt), den røde Volvoen fra 1971 og inn i huset. På kjøkkenet møter vi faktisk tømmerveggen fra bakstestugan igjen. Sonja har fått laget tapet av et fotografi. På den måten er endeveggen på kjøkkenet blitt kledt med gammelt tømmer, den også. Men med glatt overflate, og uten renholdsproblematikk.

Akkurat når vi tror vi har sett alt, spør Jon om vi har vært oppe? Vi kikker bort på en bratt stigetrapp, og kaster et spørrende blikk på Sonja – vil husmora ha avisa inn på soverommene? Jo da, for alle rommene på loftet er også pusset opp. Fra topp til tå. Dels møblert med ting som har fulgt huset, dels med funn fra safari i Sverige. Ingen halvferdige rom. Ingen «dette tar vi siden». Jon og Sonja tuller ikke når de sier at det var alt eller ingenting.

hjem@adresseavisen.no

3 lure løsninger fra Lensvika

- Skyvedørsgarderobe laget av gamle dører. Vil du ha den praktiske siden ved skyvedører, men ønsker å unngå en moderne stil? Jon har bygd dobbel skyvedørsgarderobe til gangen av dører han og Sonja har kjøpt i Sverige.

- Tømmervegg på tapet. Liker du sjarmen med gammelt tømmer, men synes det er upraktisk med støvete vegger som knapt kan vaskes? Fotografer en tømmervegg du liker og bestill fototapet til veggen din.

- Mangler du plass til å invitere alle vennene du helst vil være sammen med? Sett opp et eget, lite hus til formålet! Det passer seg selv og trenger ikke varmes opp de dagene du ikke har gården full.