Interessante arbeidsoppgaver, variert arbeidsliv, muligheter til å reise utenlands og jobbe på plattform, godt arbeidsmarked og god lønn er noen grunner til at Rikke Breivik Sund, Monika Dyrendahl, Cecilie Haugsbø Hermannsen og Carina Nygård har søkt seg til petroleumsfag på NTNU.
Høyt opptakskrav
Gode karakterer gjør at de har kommet gjennom nåløyet, og nå er i gang med den fjerde uken som petroleumsstudenter. I år var opptakskravet 58,8 poeng.
– Det er jo litt prestisje i å komme inn, sier Monika Dyrendahl.
På petroleumsfag er det nå 56,9 prosent jenter blant de ferske studentene som møtte i høst. I fjor var det 47 prosent. Totalt på det tradisjonelt mannstunge faktultetet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) er 44,6 prosent av de nye studentene jenter. For bare ni år siden var det 23,4 prosent.
– Dette er en veldig, veldig fin utvikling, sier dekan Ingvald Strømmen på IVT-fakultutet.
– Det er veldig positivt at så mange jenter finner tilbudet interessant, sier prorektor Berit Kjeldstad. Hun tror en egen jentedag er en årsak til det hun mener er en gledelig utvikling.
Gledelig for oljeindustrien
I Statoil sier informasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr at dette er en utvikling de setter pris på.
– Det gleder oss stort at det er en så stor andel av jenter blant de nye studentene. Lindbæk sier det historisk har vært et flertall menn i studier som er relevant for oljeindustrien, og at det har påvirket mangfoldet i selskapene.
– Flere jenter til vår industri har derfor vært et fokusområde for både Statoil og Norsk olje- og gass gjennom mange år.
Mer konkurranse
– Når begge kjønn søker seg til fakultetet vårt, blir konkurransen for å komme inn blir større og opptakskravene blir høye. Dette hever kvaliteten på de nye sivilingeniører vi sender fra oss, sier Strømmen
Jentene som nå er i ferd med å finne sin plass på NTNU, skal om noen år ut i arbeidslivet. De skal jobbe i industri og forvaltning.
Han mener det er viktig med begge kjønn i arbeidslivet på alle fagormåder.
– Det er lett å få jobb. De aller fleste får jobb før de er ferdige med studiene, sier Strømmen.
Målbevisst arbeid
Han mener at dagens jenteandel på 44,6 prosent på hele fakultetet er resultat av et målbevisst arbeid gjennom mange år. I 2005, da jenteandelen var 23,4 prosent, satte de i gang flere tiltak for å få flere jenter.
I tillegg får jentene to ekstrapoeng når de søker seg til tekniske fag. Ingvald Strømmen mener de må beholdes til jentene utgjør halvparten av studentene på fakultetet hans som helhet.
– Vi må se til arbeidslivet. Vi ønsker å få til en bedret kjønnsbalanse i norsk industri og forvaltning. I dag er bare 27 prosent av sivilingeniørene kvinner, sier Strømmen.