Klokken er noen minutter over fem og familien Rambæk har akkurat kommet hjem og fått av seg yttertøyet. Minutter etter står budet fra Godtlevert.no på døren med middagene familien skal lage i løpet av uken.

- Dette lettet hverdagen betraktelig. Vi sparer mye tid på å slippe å gå i butikken hver dag, slik vi gjorde før. Og så spiser vi mer variert, sier Jorun, mens Jonas kikker på ukens meny og de to barna fyker rundt på kjøkkenet.

Hver uke sender Godtlevert.no ut mellom rundt 2500 ukemenyer til travle middagsspisere på Østlandet, Hedmark, Ålesund, Molde, Trondheim, Bergen, Rogaland og nesten hele Sørlandet. Etter at de startet opp i 2010 har de fått en omsetning på 37 millioner og gjør regning med å nå nesten 100 millioner i løpet av året, skriver Aftenposten.no.

Bort med ferdigmaten

I dag finnes det en håndfull selskaper som har spesialisert seg på denne type matlevering, blant annet Matfryd, Middagshjelpen og Bedremiddag.

-Vi ser at folk er opptatt av å spise sunt. Men mye av kunnskapen forsvant med bestemor. Pølsene lager vi selv og vet hva som er i dem. Dermed har vi kontroll på alle råvarene, men kundene lager middagen selv, sier kokk Ole Martin Alfsen, som lager alle matrettene for Godtlevert.no.

De har egne avtaler med produsenter som lager maten etter Alfsens oppskrift.

Årsaken til suksessen er at nordmenn har blitt mer bevist hva ferdigmaten inneholder, mener han.

- Det er ekstremt mange som har ekstremt dårlig samvittighet for maten de serverer seg selv og barna. Her kan vi hjelpe. I tillegg sparer vi deg for tiden det tar å handle, sier Alfsen.

For det er ingen andre i Europa som er oftere i matbutikken enn oss. I gjennomsnitt handler vi mellom tre og fire ganger i uken, mens danskene er nede i to ganger i uken.

Andre land foran

I andre land ser vi at de største dagligvarekjedene har bestilling og levering av matvarer på Internett.

I Norge har ingen av matkjedene åpnet for dette, skal du ha levert maten på trappen, må du finne de mindre aktørene, som Retthjem, Matnett, eller tilsvarende, eller høre med din lokale butikk om de tar imot bestilling for hjemkjøring.

- I Nederland og England er det vanlig å få matvarene levert hjem på døren, og vi tror det kommer til å bli svært populært her også. Vi ser stadig flere familier og unge par på kundelisten, salgsansvarlig Kjetil Wiik Johannessen i Retthjem.no, selskapet som ble startet av dagligvarekjeden Ica i 1997.

Ica ga opp Internett-satsingen og i 2004 kom det inn nye eiere. I 2012 omsatte selskapet for 81 millioner kroner, noe som blir småpenger sammenlignet med hva de store dagligvarekjedene omsetter for.

- Med de marginene vi opererer med i dagligvarebransjen har ingen av matvarekjedene hittil funnet at en nettbutikk med levering er en lønnsom forretning, sier sjef for forretningsutvikling Jørn-Gunnar Jacobsen i Ica.

Sparer penger

Dagligvarekspert Erik Fagerlid i PA Consulting er overrasket over holdningene de norske dagligvarekjedene har til kundene sine. I det engelske markedet, som han kjenner godt, er det nettopp bestilling og levering av matvarer som øker mest i dagligvarehandelen.

- Det viser seg at 30 prosent av handelen innenfor flere viktige produktgrupper skjer det siste halvannet minuttet før du når kassen. Da snakker vi om impulshandel av varer med gode marginer. Dette er matkjedene redde for å gå glipp av hvis de åpner for netthandel, sier Fagerlid.

På Nordstrand utenfor Oslo har Jonas og Jorun studert ukens meny og fått varene inn på kjøkkenbordet.

- I ettertid viser det seg at vi ikke bare sparer tid, sånn vi trodde. Vi sparer også penger. Skulle vi kjøpt hver enkelt ting selv, hadde det nok vært billigere å handle det selv, men nå kjøper vi mye mindre av alt det som ellers havnet oppi handlekurven, så sluttsummen blir lavere. Det er en bonus, sier Jonas.