Det er mange som tror på myter om at kudrift og annet husdyrhold er viktig for samfunnet og nødvendig for helsen.
Leder i Adressa (nettutgave 1. juni) skriver: «Produksjon av kjøtt og meieriprodukter tar opp store landarealer og bidrar til betydelige utslipp av klimagasser.»
Jeg er veldig glad for at det settes kritisk søkelys her. Sannheten er at vi fint kan klare oss uten - noe som både er sunnere, mer miljøvennlig og tryggere mtp. matsikkerhet.
Husdyr, spesielt kuer, forbruker mye mer protein enn de produserer. Selv om norske kuer spiser gress, spiser de samtidig store mengder kraftfôr som består av korn og soya. Dette legger beslag på store jordbruksarealer fordi det kreves flere kilo korn og soya for å lage en kilo ost, biff og annet kjøtt. Uavhengig av hvor i verden korn og soya dyrkes.
Kuer spiser en del gress, ja, men gresset vokser ikke vilt men blir dyrket. Deler av gressdyrkningsarealer kunne bli brukt til å f.eks. dyrke grønnkål og andre grønnsaker og frukt mennesker kan spise. Grønnkål er spesielt egnet til å dyrke i kalde områder. Svensk organisasjon Baljväxtakademin har mye kunnskap om hvordan dyrke erter og bønner i Norden.
Det å produsere/forbruke mindre kjøtt og meieriprodukter, og samtidig spise mer fullkorn og grønnsaker er ikke bare mer miljøvennlig men også sunnere. Både korn og soya er sunne, proteinrike og fiberrike matvarer som fint kan spises av mennesker direkte, uten å gå veien om kuer, griser eller kyllinger. Det er en bred faglig enighet om at kosthold med lite kjøtt og mer mat fra planteriket er sunnere enn kosthold med store mengder animalske matvarer.
Helsedirektoratet har nylig oppdatert sine nettsider om vegetarisk kosthold, og her står det blant annet: «Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer. Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.»
Det er synd at bare for markedsføring av kjøtt og egg, gjennom næringens markedsføringsorgan matprat.no, som drives av Opplysningskontoret for egg og kjøtt, forvalter staten hele 70 millioner kroner per år - med det formålet å få nordmenn til å spise enda mer animalske produkter.
Dette kan lett endres, bare det er politisk vilje. Selv om opplysning om kjøttets helse- og miljøskadelige virkninger kan bli upopulært blant noen er det på tide å ta ansvar - før det er for sent. Hvem av de politiske partier tør ta grep? Man kan for eksempel begynne med å innføre obligatorisk vegetarmat i kantiner og på sykehus.