En usynliggjort suksess

NTNU er fusjonert med høgskolene i Sør-Trøndelag (HiST), Ålesund og Gjøvik. Den nye organisasjonen blir Norges største universitet, særlig tungt forankret i ulike profesjonsutdanninger. Rektors forslag til ny fakultetsstruktur skal behandles av NTNU-styret 15. februar. Forslaget følger opp en intern høringsprosess og en rekke innspill fra næringsliv og offentlig sektor, og har en klar profil mot NTNU som profesjonsuniversitet. Den teknologiske hovedprofilen er blant annet ivaretatt gjennom et stort fakultet for ingeniørvitenskap. Strategisk utvikling av NTNU som alternativ til Handelshøyskolen i Bergen og Bedriftsøkonomisk institutt (BI) er sikret ved å opprette et eget fakultet for økonomiutdanning, og det medisinske fakultetet styrkes ved å tilføre andre helsevitenskaper. Profesjonsperspektivet følges også opp ved å beholde et eget fakultet for arkitektur, selv om denne utdanningen alene ikke er mer omfattende enn de største instituttene ved andre fakulteter. Det ligger med andre ord en klar profesjonstenkning i rektor Bovims forslag, godt i tråd med de faglige realitetene ved NTNU.

Men en av de største og mest profilerte profesjonsutdanningene er ikke synlig i den nye fakultetsstrukturen: NTNUs lærerutdanning. NTNU og HiST har gjennom mange år utviklet store lærerutdanningsmiljøer, som til sammen utgjør et heldekkende utdanningstilbud for lærere til alle nivåer i norsk skole. HiST går inn i fusjonen med et eget fakultet for lærer- og tolkeutdanning innrettet mot hele grunnskoleløpet, mens NTNUs lærerutdanningsprogram dekker både den videregående skolen og de øverste trinnene i grunnskolen. Begge institusjoner tilbyr en rekke utdanninger på masternivå, og NTNU ser sterk vekst i sin femårige lektorutdanning. Fagmiljøene driver omfattende etter- og videreutdanning, og samarbeider tett med et stort antall skoler i hele Midt-Norge. Det samlede lærerutdanningsmiljøet ved nye NTNU er stort, slagkraftig og ettertraktet. For eksterne oppdragsgivere har miljøet lenge hatt prioritet, og enhetene leverer utdanningsforskning av høy kvalitet, innenlands og internasjonalt. Lærerutdanningen ligger langt framme i produksjon av doktorgrader, og er av Norges forskningsråd gitt ansvar for landets største forskerskole. Samlet sett vil fagkompetansen ved de sammenslåtte institusjonene gi et lærerutdanningsmiljø med en størrelse og slagkraft som ingen annen utdanningsinstitusjon i Norge vil være i nærheten av.

I sum er det derfor ingen overdrivelse å hevde at lærerutdanning lenge har vært en synlig suksesshistorie både ved NTNU og HiST. En rekke målbare resultater og utviklingstrekk dokumenterer dette. I en fakultetsstruktur som den NTNUs rektor nå har foreslått, skulle man tro at denne profesjonsutdanningen ville bli brukt som en godt synlig markør på NTNUs kvalitet, i likhet med for eksempel ingeniørutdanning. For å styrke arbeidet med å befeste universitetet som landets fremste lærerutdanningsinstitusjon ville det derfor være et klokt strategisk grep å profilere en profesjonsutdanning som lenge har vært et av NTNUs fremste utstillingsvinduer, som et eget fakultet. I stedet legger rektor fram et forslag til fakultetsstruktur hvor lærerutdanning pakkes godt inn i et omstrukturert fakultet for samfunnsvitenskap, som faglig spriker i alle retninger og lett framtrer som et oppsamlingsheat etter at alle andre har fått sitt. Dette er verken NTNU eller lærerutdanningen tjent med.

Tidligere ledere ved NTNUs lærerutdanning har offentlig argumentert for en styrking av lærerutdanningen i et fusjonert NTNU. Det samme har kommunale og fylkeskommunale skoleledere, i tillegg til en rekke høringsuttalelser. Når styret ved NTNU den 15. februar skal behandle den nye fakultetsstrukturen er min bønn denne: Samle det store lærerutdanningsmiljøet og de beslektede fagpedagogiske miljøene ved de sammenslåtte institusjonene i et eget fakultet for lærerutdanning og utdanningsvitenskap. Dette vil gi profesjonsutdanningen en synlighet i fakultetsstrukturen som, strategisk og faglig, vil være av stor betydning for de svært mange tilsatte som utdanner lærere og skoleledere av høyeste kvalitet. Det vil samtidig vise at NTNUs styre følger en konsekvent linje i sin strategiske tenkning, og ikke benytter en av universitetets største og mest vellykkede profesjonsutdanninger som salderingspost i fakultetskabalen.