Et visjonært innovasjonssenter i Trondheim handler først og fremst om klok og langsiktig byplanlegging og utnyttelsen av teknologihovedstadens potensial.
Vi i Siva gleder oss over debatten rundt et framtidig innovasjonssenter i Trondheim. Engasjementet viser at byen har et sterkt ønske og en gryende vilje til å tenke stort. Men det handler ikke bare om å skape en boltreplass for ideer og nyskaping. Skal prosjektet realiseres må det gå hånd i hånd med tankene om framtidig byutvikling.
Siva har lang erfaring med å utvikle kunnskapsmiljø og innovasjonssentre. Det har vi også gjort i Trondheim, med Pirsenteret på Brattøra som et vellykket eksempel. Det har med årene blitt et modent senter med mange veletablerte bedrifter, men fortsatt også viktige investerings- og nyskapingsmiljøer. Mye har imidlertid skjedd siden den gang. Kravene til utforming og innhold i et innovasjonssenter er ikke de samme i dag som for 10, 20 eller 30 år siden.
Mange er i dag opptatt av hvordan innovasjonssenteret kommer til å se ut – et signalbygg som oser av teknologi, energi og framtid. Begrepet «Signalbygg» oppsto ut fra en tidstrend som handlet om å tiltrekke seg oppmerksomhet. Som vektla det ytre, av og til på bekostning av indre kvaliteter og funksjonalitet. Mektige monumenter i bybildet som kjemper med hverandre om oppmerksomhet. Mens vi i etterkrigstida var opptatt av en funksjonalistisk tilnærming, har den økonomiske og teknologiske utviklingen skapt grunnlaget for nye bygningstyper med økt vekt på rent skulpturelle og estetiske kvaliteter.
Men hvilke behov har vi i framtida og hva er et innovasjonssenter anno 2020? Hvorvidt Trondheim kan bli verdensledende på innovasjon handler svært lite om fasade. Det betyr ikke at senteret ikke skal ha en sterk identitet og bidra til liv i byen, men dette alene vil ikke være nok. Først og fremst handler det om en klok og ambisiøs byutvikling. Senteret må ses som en del av det totale bybildet, dekke leietakernes behov og utnytte de lokale forutsetningene.
Internasjonalt går trenden nå fra innovasjonssenter til innovasjonsdistrikt. USA er trendsettende – også her. Dette går hånd i hånd med en sterk urbanisering hvor ulike kreative miljøer kobles sammen og gjensidig inspirerer hverandre på en måte som gir enorm utviklingskraft. De moderne innovasjonsdistriktene skiller seg fra de tidligere, tradisjonelle «forskningsparkene», som gjerne ligger et godt stykke unna bysentrene. Trenden går også i retning av å bevege seg vekk fra universitetenes tradisjonelle campuser. Det svekker ikke de sterke universitetene, men styrker dem, fordi de dermed blir bedre i stand til å absorbere den kreative kraften i den urbane «jungelen».
Universitetets plan om å samle all sin virksomhet like utenfor dels midt i Trondheim sentrum passer som hånd i hanske for en slik moderne trend. Slik sett bør et nytt innovasjonssenter i Trondheim inkluderes i et urbant innovasjons- og opplevelsesdistrikt som en pulserende kraft til alle døgnets tider. Det bør inkludere unge teknologifreaker og kunstnere, kunnskapsmiljøer og kultur, medievirksomhet og kreative konsulentmiljøer, boliger og utesteder, ja alt hva du forbinder med noen av de sterkeste og mest vibrerende urbane verdiskapingsklyngene i verden.
Vi liker ikke alltid å innrømme det, men Trondheim er ingen storby. Det er neppe plass for mange bydeler som har den urbane, pulserende cocktailen av aktivitet vi drømmer om. Vi har i bunn og grunn bare én bykjerne som evner å trekke unge og eldre til sentrum, med teater, kinoer, spisesteder, kulturhus og alle kategorier serviceinstitusjoner. Dette urbane bysentrum ekspanderer gradvis, og de fleste vil si at Nedre Elvehavn et godt stykke på vei har etablert seg som del av et utvidet sentrum. Det vil nok etter hvert også skje med Brattøra, men neppe før godsterminalen er flyttet og det også blir en attraktiv boligbydel.
Muligheten er nå til stede for at Nyhavna vil komme raskere i gang med prosessen om utvidelse av det urbane sentrum, ganske enkelt fordi det ligger i forlengelsen av Nedre Elvehavn, og har stort potensial for å ha et stort innslag av boliger, og som dessuten til overmål oppfyller byens visjon fra tusenårsjubileet om byen som møter vannet. Trondheimsfjorden er byens største attraktivitet og grunnlaget for at byen i det hele tatt ble etablert.
Hvor skal så det spektakulære innovasjonssenteret i Trondheim ligge? Mulighetene er mange. Trondheim er likevel ikke større enn at man med utgangspunkt i byens urbane sentrum relativt raskt bør kunne finne det naturlige møtestedet mellom akademia, næringsliv og gründere – og dermed avgjøre hvordan Trondheim skal ta de neste skritt inn i framtida.