Mange tusen elever fra Finnmark i nord til Agder i sør har denne våren vist fram ungdomsbedriftene sine for juryer og publikum på Ungt Entreprenørskaps fylkesmesser og i NM. Tilbakemeldingene har vært bemerkelsesverdig samstemte: Imponerende! For en kreativitet! Dette tegner godt for framtiden.
Og framtidstro trenger vi. Endringstakten er enorm, og innovasjon og nyskaping er nødvendig i alle bransjer og sektorer. Norge trenger nye virksomheter for å sikre sysselsetting og vekst. Vi trenger nyskaping i eksisterende virksomheter, og vi trenger nye måter å løse de offentlige oppgavene på for å opprettholde et godt velferdstilbud til befolkningen. Dette krever både sosialt, kulturelt og økonomisk entreprenørskap. De som går på skolen i dag skal være aktører og innovatører i et samfunn vi knapt kan forestille oss. Da må vi spørre oss selv hvordan vi kan sikre at de er best mulig skodd for framtida.
«Det er en allmenn erkjennelse at innovasjon og nyskaping er en viktig drivkraft for økonomisk utvikling spesielt, og for samfunnsutviklingen mer generelt. Det er derfor naturlig at det anses som en viktig oppgave for utdanningssystemet på alle nivåer å gi tilbud på dette området». Dette skriver Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i sin sluttrapport på en fireårig evaluering av den norske satsingen på entreprenørskap i utdanningen.
Entreprenørskap i utdanning har vært rikspolitisk satsingsområde siden 2003. Et samlet Storting står bak satsingen, og alle sittende regjeringer har siden den gang jobbet aktivt for å styrke entreprenørskapets plass i utdanningssystemet. EU har definert entreprenørskap som en av åtte nøkkelkompetanser som bør stimuleres i hele utdanningsløpet, og Norge er faktisk en pioner på området i Europa med blant annet aktivitet i alle landets fylker.
For videregående opplæring finner NIFU at tidligere deltakere i ungdomsbedrift oftere ønsker å bli selvstendig næringsdrivende og vurderer at de har de nødvendige kunnskaper og ferdigheter for å klare å etablere en bedrift. Tidligere deltakere i ungdomsbedrift etablerer også oftere bedrift som unge voksne (24–25 år) sammenlignet med de som ikke deltok i ungdomsbedrift. Funnene bekrefter også at elevene har fått økt evne og tiltro til å ta egne initiativ, økning i kreative og innovative evner og at entreprenørskapsutdanningen var nyttig som læringsmetode under utdanningen. Det er særlig deltaking gjennom erfaringsbasert entreprenørskap som gir økt utbytte i form av slike generiske ferdigheter. Når elever og studenter får utviklet sine entreprenørskapsmuskler som del av utdanningen, vil det komme både dem selv og samfunnet til gode.
NIFU peker på at Ungt Entreprenørskap har hatt en avgjørende rolle for resultatene som er oppnådd. Samtidig peker de på et helt konkret område med forbedringspotensial: Entreprenørskap er ikke tilstrekkelig forankret hos skoleeiere og skoleledere.
Ungt Entreprenørskap har vært operativ i Norge fra 1997 og er brobygger mellom skole, arbeids- og næringsliv. Vi gjennomførte siste skoleår mer enn 200000 elevaktiviteter nasjonalt. I Trøndelag viser aktivitetstallene stor økning de siste to år og passerer 20000 i skoleåret 2014/15. Dette utgjør likevel ikke mer enn cirka 25 prosent av elevmassen, noe som igjen betyr at 3 av 4 elever ikke får entreprenørskapsundervisning i dag.
I år vant elever fra Trøndelag den nasjonale finalen i kreative løsninger på feltet Energi og Miljø, og i NM for ungdomsbedrift hentet trønderske elever hjem fem priser. Ludvigsenutvalget som i går offentliggjorde sin rapport om hvordan fremtidens skole skal bli, vektlegger betydningen av entreprenørskapsferdigheter. Binde skole i Steinkjer løftes i deres rapport fram som eksempelskole på hvordan entreprenørskap kan gjennomføres i skolehverdagen. Dette viser at det både nytter og virker, og at de gode resultatene kommer fra skoler hvor skolelederne bidrar aktivt til å skape varige planer og kultur for entreprenørskap som en integrert del av undervisningen.
I Verdal kommune får 64 lærere, rektorer og skoleeiere entreprenørskapsopplæring gjennom prosjektet «Læring av Næring». Målet er at entreprenørskap skal integreres på alle skoler i kommunen.
NIFU konkluderer i sin rapport: «Entreprenørskap bør bli en integrert del av undervisningen i hele utdanningsløpet – fra grunnskolen til høyere utdanning.» NIFU skriver videre at: «Organisasjonen Ungt Entreprenørskap spiller en meget viktig rolle ved å tilby entreprenørskapstilbud, og vi anbefaler at:
• Satsingen på organisasjonen videreføres og styrkes.
• Organisasjonen viderefører sitt arbeid rettet mot høyere utdanning i tillegg til det arbeidet organisasjonen har mot grunnopplæringen.
• Organisasjonen bør spesielt samarbeide med lærerutdanningen om kompetanseutvikling.»
Ungt Entreprenørskap har velprøvde programmer med dokumentert effekt. Arbeids- og næringsliv står parat til å bidra med kompetanse og tid. Vi inviterer skoleeiere og skoleledere til å engasjere seg i mye sterkere grad for at dagens elever – og dermed det norske samfunnet – blir enda bedre skodd for framtiden.