Gravemaskiner kjører alltid foran, enten konjunkturene peker oppover eller nedover.
Når anleggsbransjen er bekymret, er det grunn til å følge med. De som kjører tunge maskiner på anleggsplasser er alltid tidlig ute i konjunktursvingninger. Når anleggsentreprenørene får mer å gjøre, vil håndverkere og andre fag følge etter. Bygging og anleggsvirksomhet er et viktig konjunkturbarometer. Tomt må graves ut, rør skal legges og vei bygges før bygningsarbeiderne får noe å klype i. Og motsatt: Når anleggsarbeidere får mindre å gjøre, forplanter det seg til de andre fagene i verdikjeden. Det er bare arkitekter og planleggere som er enda tidligere i et byggeprosjekt enn gravemaskiner, heisekraner og lastebiler.
Bekymringsmeldingen fra anleggsentreprenørene er likevel ikke et entydig bevis for at pilene peker nedover. De store oppdragsgiverne er offentlige aktører i samferdselssektoren. De har ikke fått mindre penger for å bygge veier, jernbane og lufthavner. De har fått mer. Årsaken til at det likevel kan bli en rolig vinter og vår, kan derfor være at Jernbaneverket, Statens vegvesen og Avinor ennå ikke har bestemt hvordan de skal bruke pengene.
Det er andre tegn som tyder på at det likevel er et taktskifte og et mulig fall underveis. Bedriftsledere er blitt mer pessimistiske, viser målinger fra NHO. Mange konkurranseutsatte næringer merker tøffere tider. Boligmarkedet, som er en annen viktig indikator på konjunktursvingninger, har satt farten vesentlig ned. Men signalene spriker. Mange virksomheter opplever forsatt at den største trusselen er at de ikke greier å rekruttere nok folk.
At det er strekk i laget og ulike virkelighetsoppfatninger bekreftes av uvanlig vage signaler fra Norges Bank. Renten ble ikke endret i forrige uke. Sentralbanken har økt den såkalte rentebanene noe, men ikke mye. Det i seg selv er en indikasjon på at de gode tidene skal holde seg. Men Norges Bank er ikke veldig påståelig i sine anslag for veien videre i norsk økonomi. Det kan hende at ledelsen i sentralbanken er blitt klok av skade. Sprik mellom hva som har vært spådd og hva som senere faktisk har skjedd i økonomien, gjør at eksperter og forståsegpåere godt kan være litt forsiktige.
Det er typisk ved et konjunkturskifte at ulike bransjer er i hver sin ende av verdikjeden, og at verden derfor oppleves veldig ulikt. Den virksomheten som nylig har flyttet inn i et splitter nytt kontorbygg, er gjerne i en fase med ekspansjon og fremtidstro. Likevel kan det hende at de som satte opp bygget står uten flere oppdrag å sysselsette seg med.
Den makroøkonomiske fremtid er uviss. Men det er én ting som slett ikke er uklart og der det knapt er rom for tvil: Det er det rene idioti å starte bygging av en flott firefelts vei og stanse midt på Heimdalsmyra. Her burde gravemaskinene forlengst ha vært i gang med neste etappe. Man trenger ikke være økonom eller ingeniør for å forstå at en nybygd og moderne vei ikke må ende i en tofelts veistubb som allerede i mange tiår har hørt fortiden til.
Det holder å være bilist, skattebetaler og innehaver av bombrikke.