Vi er på vei inn i et nytt år og må tilpasse oss noen nye regler. En utfyllende liste er vanskelig å sette sammen, men her er noen viktige endringer som angår folk flest. Og noen som kanskje ikke er fullt så viktige, skriver Aftenposten.
Årsavgiften går inn i bilforsikringen
Fra 2018 skifter årsavgiften navn til trafikkforsikringsavgift til staten. Avgiften er akkurat den samme. Forskjellen er at det er selskapet du har bilforsikringen din i, som skal drive inn summen. Mens bileierne skal kunne dele opp avgiften i flere terminer, og unngå én stor regning, skal staten spare penger på mindre byråkrati. Du betaler bare årsavgift for den perioden av året bilen er forsikret. Det vil si at de som bare bruker bil deler av året, får lavere årsavgift.
Det innføres gebyr på uforsikrede kjøretøy
Fra nyttår innføres en ordning hvor eiere som ikke har oppfylt den lovpålagte plikten til å tegne trafikkforsikring (ansvarsforsikring) må betale et «unnlatelsesgebyr» hver dag. For personbiler blir dette cirka 150 kroner dagen.
Ifølge Regjeringen er nesten 3,5 prosent av alle forsikringspliktige kjøretøy i Norge uforsikret, mens det samme gjelder under 1 prosent av kjøretøyene i Sverige (som har hatt en tilsvarende gebyrordning siden 1970-tallet).
Skal hindre at du kjøper «katta i sekken»
Stortinget har vedtatt en ny eierseksjonslov som trer i kraft fra nyttår. Her innføres blant annet en regel som skal redusere risikoen for at det opprettes boligseksjoner som ikke er godkjent for beboelse etter plan- og bygningsloven.
– Med den nye regelen håper vi å forhindre at godtroende forbrukere kjøper «katta i sekken» og i verste fall risikerer å måtte flytte fra sin bolig, har kommunalminister Jan Tore Sanner (H) uttalt.
Forbudet mot å kjøpe flere enn to leiligheter i ett sameie videreføres, men det kommer nye regler om blant annet lading for elbiler, vedlikeholdsplikt og seksjonseringsrett (sistnevnte trer i kraft først 1. juli).
Strengere regler for turister på fisketur
En forskriftsendring gjør at bedrifter som leier ut båter og fiskeutstyr til turister, nå må registrere seg og rapportere fangsten minst en gang i måneden. I dag finnes det ingen fullstendig oversikt over hvor mye turistene fisker eller den organiserte næringsvirksomheten.
Når det gjelder utførsel av fisk fra Norge, vil nå den enkelte turistfiskers kvote øke fra 15 til 20 kilo fisk for gjester som har oppholdt seg og fisket ved registrerte turistfiskevirksomheter. Alle andre turister får kvoten redusert til 10 kilo. Ordningen med at turistene kan ta med seg en troféfisk i tillegg til kvoten, blir fjernet.
Misfornøyde fisketurister
Arbeidsavklaringspenger i maks tre år
De som mottar arbeidsavklaringspenger, vil maksimalt kunne motta disse i tre år – ikke fire som nå.
Vilkårene for å få forlenget det som nå blir en treårsperiode, skjerpes også inn. På denne siden finner du detaljer om disse endringene.
Skjerpede krav til pelsdyrnæringen
Landbruks- og matdepartementet har vedtatt regelendringer i pelsdyrforskriften. Disse trer i kraft 1. januar. Det innføres blant annet forbud mot gruppehold av mink fra 1. juli, med mindre oppdretteren deltar i dyrevelferdsprogram. Det er Mattilsynet som bestemmer om vilkårene er oppfylt.
Stortinget stemte ned forslag mot pelsdyroppdrett
Du trenger ikke henvisning for å gå til fysioterapi
Fra 1. januar får du trygderefusjon ved fysioterapibehandling også uten å ha henvisning når du går til en fysioterapeut med kommunal avtale. Man betaler da bare en offentlig fastsatt egenandel.
Kommunen overtar ansvaret for borgerlige vielser
Fra nyttår overføres vigselsmyndigheten fra domstolene til kommunene.Ordfører og varaordfører får myndigheten til å foreta borgerlige vielser, men kommunestyret kan også gi myndighet til andre kommunalt ansatte eller folkevalgte.
Utvider studiestøtten med én uke til
Stortinget har vedtatt en plan for opptrapping som skal sikre studentene lån i tilsammen 11 måneder. Opptrappingen begynte i 2016–2017 og skal være helt på plass i 2020. Studenter vil få to uker ekstra studiestøtte fra og med juni 2018 – en uke mer enn de fikk i år.
Dobbel permisjon for tvillingforeldre de første fire månedene
Ikke fra nyttår, men fra 1. juli, innføres fire måneders ekstra foreldrepermisjon for tvillingforeldre og dobbel permisjon for trilling- og flerlingforeldre.
Egenandelstaket øker
Egenandelstak 1: Du må betale 53 kroner mer hos lege før du får frikort i 2018. Egandelsgrensen heves fra 2205 til 2258 kroner. Når utgifter til lege, psykolog, poliklinikk, røntgen, laboratorieprøver m.m. overstiger grensen, får man automatisk frikort.
Egenandelstak 2: Du må betale 35 kroner mer før du når egenandelstak 2. Taket foreslås hevet fra 1990 til 2025 kroner. Når du har hatt utgifter hos fysioterapi, for rehabilitering o.a. som overstiger taket, får du automatisk frikort.
Økt makspris på barnehage
Maksimalprisen for en barnehageplass settes til 2910 kroner pr. måned fra 1. januar 2018. Den reelle og nominelle økningen sammenlignet med 2017 er beregnet til henholdsvis 110 og 180 kroner. Den reelle økningen er et uttrykk for hvor mye prisen øker utover vanlig prisjustering.
Flere skal få gratis kjernetid
Fra 1. august 2016 har alle 3-, 4- og 5-åringer i husholdninger med lav inntekt hatt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage pr. uke.
Fra 1. august 2018 skulle dette gjelde for husholdninger med en samlet inntekt som er lavere enn 462.000 kroner pr. år, men i budsjettforhandlingene fikk Venstre gjennomslag for å øke grensen til 533.500 kroner.
Skatteklasse 2 blir borte
KrF tapte kampen for å beholde skatteklasse 2. Ordningen har ført til gunstigere beskatning for ektepar der den ene parten har lav inntekt. Ifølge Regjeringen er majoriteten av dem som har hørt inn under denne skatteklassen, familier med minst én innvandrer.
Når skatteklassen faller bort, vil det ifølge Regjeringen maks medføre en skatteøkning på 6000 kroner for dem som rammes. Regjeringen begrunner endringen med at den ønsker å stimulere til arbeid.
Dyrere kost for pendlere
Bor man hjemmefra på grunn av jobb, kan man kreve fradrag i inntekt for ekstra utgifter til mat og overnatting. Regjeringen strammer inn ordningen og fjerner fradragsmuligheten for dem som har mulighet til å oppbevare og tilberede mat i pendlerboligen. I tillegg reduseres de øvrige fradragssatsene for kost ved overnatting med 100 kroner.
Mer til lag og foreninger når du tipper
Fra 1. januar øker Grasrotandelen fra fem til syv prosent.
– Dette betyr økte inntekter for tusenvis av lag og foreninger, sier Anne Helseth, ansvarlig for Grasrotandelen i Norsk Tipping.
Øker avgiften på brus og godteri
KrF foreslo i sitt alternative budsjett at det skulle innføres økt moms på sukker og brus for å skaffe ca. to milliarder kroner. Frp og Høyre valgte motvillig å øke sukkeravgiften i stedet for å øke momsen, men begge deler medfører at staten tar inn ca. to milliarder kroner mer i avgifter på sukker og brus i 2018.
Endrede skatteprosenter
I tråd med skatteforliket settes alminnelig skatt på inntekt for personer og bedrifter ned fra 24 til 23 prosent.
Ifølge budsjettenigheten foretas det endringer i personskatten som i gjennomsnitt medfører skattelettelser på 300–400 kroner i året for folk med inntekt mellom 150.000 og 750.000 kroner.
De som tjener mellom 750.000 og 1 million kan i snitt regne med 600 kroner i skattelettelse, og de over 1 million kroner i inntekt kan i snitt regne med 1700 kroner.
Trinnskatten, som har erstattet den tidligere toppskatten og består av fire trinn, endres slik:
Nedre grense for å betale trinnskatt settes opp fra 164.100 til 169.000 kroner, altså med tre prosent.
Slik blir satsene/grensene neste år (fjorårets satser i parentes):
Trinn 1: 1,4 prosent (0,93) av inntekt mellom 169.000 og 237.900 kroner.
Trinn 2: 3,3 prosent (2,41) av inntekt mellom 237.900 og 598.050 kroner.
Trinn 3: 12,4 prosent (11,52) av inntekt mellom 598.050 og 962.050 kroner.
Trinn 4: 15,4 prosent (14,52) av inntekt over 962.050 kroner
Rabatt på formue før skatt
Regjeringen følger opp skatteforliket. Den øker rabatten som kan trekkes fra verdien på såkalt arbeidende kapital (aksjer og driftsmidler: lastebiler, traktorer, fiskebåter) før den skattlegges med formuesskatt. Neste år blir rabatten på 20 prosent.
Aksjeeiere vil dermed bare måtte betale formuesskatt for 80 prosent av aksjenes verdi. Bunnfradraget i formuesskatten blir stående på samme nivå som i år: 1,48 millioner kroner. Det betyr at man kun betaler skatt av formuer over dette nivået.
«Airbnb-skatt»
Leier du ut boligen din i mindre enn 30 dager, har du til nå sluppet å måtte skatte av inntektene. Det blir det slutt på. Det vil få konsekvenser for dem som har kastet seg på Airbnb-bølgen. For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag.
Økt fedrekvote fra juli
Regjeringen har varslet at den følger opp stortingsflertallets ønske og øker fedrekvoten fra 10 til 14 uker. Regjeringen har ennå ikke lagt frem noe sak om dette for Stortinget, men har i en pressemelding varslet at den kommer til våren. Der sies det at endringene trolig vil tre i kraft fra 1. juli 2018.
Det betyr at i praksis at fedre til barn som fødes eller adopteres etter denne datoen, får en fedrekvote som er fire uker lengre enn den gjeldende.
Mødrekvoten økes tilsvarende for å sikre at foreldrene likebehandles
Økt gavefradrag
Gir du penger til ulike religiøse og ideelle organisasjoner, kan du trekke beløpet fra inntekten før den skattlegges. Fra 2018 øker dette
gavefradraget, som det kalles, fra 30.000 til 40.000 kroner.
Mindre rabatt i firmabilbeskatning for elbiler
Rabatten i firmabilbeskatningen går ned fra 50 til 40 prosent. Regjeringen foreslo å fjerne særfordelen som brukere av elfirmabil har hatt, men skattefordelen ble lagt inn igjen i budsjettforhandlingene i en noe redusert versjon.