Med de meritterte kjøkkensjefene Ole Erik Løkken og Thomas Borgan (sistnevnte årets sjømatkokk 2011), er forventningene store til Rica Bakklandets restaurantavdeling som åpnet i sommer.
Rom eller middag, undrer resepsjonisten når jeg entrer hotellet og lar meg geleide til en servitør som tar over. Gourmetavdelingen på Glassgården Brasserie er opptatt av privat selskap, så vi får bord midt i lobbyen der takhøyden er imponerende.
– Se, der er det noen som skifter, utbryter anmelderkollega Mats som nettopp har ankommet. Silhuetten av en kvinnelig skikkelse som kler av seg, åpenbarer seg i et hotellrom med vindu inn mot midten av bygget. Vi blir enige om at det ikke trekker ned. Ellers skjermes vi godt fra hotellgjester og innsjekkingsmas. De heldige med vindusplass, kan se Nidelven duve forbi.
– Jeg merker nesten ikke at vi sitter i en lobby, sier Mats.
Frøya og Meråker
Menyen er befriende upretensiøs, her er ingen fremmedord og de fleste råvarene er kortreiste, forståelig tilberedt, ofte grillet med en fransk vri. Jeg synes det er så mye fristende blant de fem forrettene, at vi må bestille minst tre og dele. Mats er slett ikke uenig, så vi går for sjøkreps fra Frøya, biff tartar fra Meråker og chevre-terrine med sideflesk. I glasset foreslår servitøren Georg Breuer Sauvage Riesling 2010 (90 kroner per glass, 139,90 på Polet). Den unge, friske vinen står seg godt mot de grillede krepsene som serveres enkelt med sitronsmør.
Grillsmaken er helt perfekt, jubler jeg entusiastisk etter å ha kjent det subtile hintet av røyk.
– Sjøkrepsen er litt svart i kantene, uten at det tar overhånd.
Kullgrill? spør Mats og servitøren nikker. Kjøttet er saftig, det er bare å slurpe i seg sjøsmaken. Langt fra avansert, men en fullkommen utførelse. Chevre-terrinen med sideflesk kommer sammen med bakte rødbeter og et gyllent strø som fascinerer. Honningpulver, forklares vi.
– Det er ikke bare til pynt, det smaker godt også, gliser Mats, før jeg roser de lune rødbetene som sammen med honningpulveret gjør en fin, søtlig kontrast mot den salte chevre-kaka.
– Bare å velge
Deretter ruller servitøren inn en vogn med flere skåler ferdighakkede ingredienser og rått oksekjøtt.
– Det er bare å velge hva dere vil ha i tartaren, oppfordrer hun, og vi velger alt.
Løk, egg, sennep, rødbeter, sylteagurk og kapers går inn i blandinga, og vips har vi tredje forrett, tilberedt ved bordet, sammen med en flaske Orzada Carmenere 2006 (570 per flaske, 169,90 på polet).
– Når kjøttet er så godt som her, kan ikke en tartar slå feil, kommenterer jeg fornøyd mens Mats lovpriser den fyldige vinen fra Odfjell i Chile.
– Som å drikke blod, sier han, uten at jeg ber ham utdype.
Overdose grill
Til hovedrett har vi valgt bresert kalvebryst fra Røros og helgrillet rødspette med bacon- og løksmør. Her kommer første og eneste skjær i sjøen. Grillen, som har vært så nennsomt brukt så langt, har nå fullstendig tatt overhånd. Den ene siden av rødspetta er kullsvart. Kjøttet inne i flatfisken er saftig, men den bitre, svidde overflaten ødelegger gleden.
– Her ble det for mye grill, sukker jeg.
– Og for mye salt, kritiserer Mats.
Kalven er derimot fortreffelig, langtidsbakt og mør, stekesjyen har en avrundet kanelsmak og grønnsakene gir akkurat passe tyggemotstand og syrlighet. Deretter følger et intermezzo av franske oster, før høydepunktet, dessertene.
Brusende sjokolade
–Det eksploderer i munnen, sier en forfjamset Mats når han prøver den nystekte sjokoladefondanten som flyter vulkansk utover. Han mener det bokstavelig, oppdager jeg, når jeg får en smak og kjenner det poppe i munnen som godt, gammeldags bruspulver. Karamellpuddingen min har nydelig, spretten konsistens, med en fløyelsmyk karamellis og et crunchy pulver med en anelse kaffesmak. Matchen er derimot ikke helt perfekt med den lille skvetten av den sørafrikanske søtvinen Allesverloren Vintage 2006 (95 per glass, 199,90 på polet). Totalt kommer tre forretter, to hovedretter, to osteretter, to desserter, én flaske og seks glass vin på 2575 kroner.
– Servicen har vært nær og påpasselig, og ikke minst løsningsorientert da vi bestilte tre forretter på deling, oppsummerer jeg.
Merker entusiasmen
– Man merker på kjøkkenet at det er entusiasme, alle rettene er inspirerte og ikke for jålete. Og så har de noen triks i ermet også, uten å overdrive. Det var bare så synd med rødspetta, sier Mats. Vi blir enige om å komme tilbake. Da velger vi kveita.
Vurdering:
Totalinntrykk: 5
Glassgården foredler gode råvarer med ærbødighet.
Mat og drikke: 5
Tilsynelatende folkelig, enkel kost, ypperlig utført med små triks. Briljerer stort sett med kullgrillen, relativt gode vin-paringer.
Service: 5
Hele tiden nærværende, effektiv, tar utfordringer og bruker tid på å forklare rettene.
Miljø: 4
Vi sitter i utgangspunktet i en hotellresepsjon, men det føles ikke slik. Nesten.
Pris: 5
Kvaliteten på råvarene tatt i betraktning, er det definitivt verdt prisen. Vinen er noe høyt priset.
Fakta:
Glassgården Brasseri og Grill
Nedre Bakklandet 60
Åpent man-lør 11-22.30
