Politikerne er samlet i rådhuset ved havnen på Brekstad. Regnet høljer ned og det blåser sidelengs. I det fjerne tar to jagerfly av, men brølet fra de kraftige motorene forsvinner like raskt som flyene. Kystbyen i Ørland skal tegnes på nytt.
– Støyen skal vi løse
To og et halv år tidligere, i mars 2012, blir ørlandsordfører Hallgeir Grøntvedt avbrutt i et møte på Orkanger. Det er statssekretær Roger Ingebrigtsen fra forsvarsdepartementet som ringer.
– Hei, Hallgeir, er du egentlig interessert i å ha denne kampflybasen til Ørland?
En overrasket ordfører stusser over spørsmålet. I fem år har kommunen stått på hodet for å overbevise regjering og storting om at Ørland er det beste stedet å legge basen for de nye jagerflyene.
– Ja, vi har ikke hatt noe annet i hodet de siste årene. Har du oppfattet at vi ikke ville ha basen, undrer Grøntvedt.
– Nei, men vi har hørt at dere er bekymret for flystøyen, forklarer statssekretæren.
– Selvfølgelig er flystøyen en utfordring, men for Bodø vil støyen fra de nye jagerflyene bli et kjempeproblem. Dette skal vi løse.
– Fint, da skriver vi det inn, avslutter Ingebrigtsen.
Det er en litt kjølig sommerdag på Karl Johan den 14. juni 2012. Formannskapene i Ørland og Bjugn går med bestemte skritt opp mot Stortinget. Lekkasjene har vært så mange at basevalget har vært kjent noen dager allerede. Tidenes investering på Fosen skal likevel feires. Alt synes rosenrødt. Alternativet, tap av 800 arbeidsplasser og en massiv fraflytting, er bare et fjernt spøkelse.
Fugler mot fly
Ordfører Grøntvedt flytter seg litt urolig på stolen. Hvordan er det å ha én fot i Nato og én i Ramsar, konvensjonen som slår fast at Ørland har våtmarker av internasjonal betydning, spør vi.
To og et halvt år er gått. Og selv om ikke ordføreren vil svartmale situasjonen, står utfordringene i kø. Og mulighetene, legger han til.
– Vi hadde rapporten fra analysebyrået Econ i skuffen som viste de samfunnsmessige konsekvensene av et negativt vedtak, men vi brukte den aldri. Vi har hele tiden hevdet at de militærfaglige argumentene for Ørland holdt i massevis.
Hverdagen har for lengst innhentet ørlendingene. Beboere, bønder og næringsliv har i lang tid argumentert for sine interesser. Kommunens arealplanleggere har jobbet på spreng. Arkitektene har kommet med sine spenstige forslag. Kapital og politikk har målt krefter. Ja, til og med biskopen er trukket inn.
Vil beholde husene
Leder i Støygruppe Ørland, Hans Kristian Norset, har også spilt en aktiv rolle. Han sier at den siste tiden har vært preget av sjokk og skuffelser. Familier med barn har søkt psykologhjelp, og det skyldes ikke først og fremst flystøyen, mener han.
– For de som bor i blodrød sone er ikke selve støyen det største helseproblemet. Det som sliter mest er forventningene Forsvarsbygg skapte om erstatning for husene folk må flytte fra, og som ikke er innfridd. Tiden før de får et skikkelig svar, og frykten for at de havner i bunnløs gjeld, går på helsa løs, sier han.
Norset er blant de som bor nærmest rullebanen og lever tidvis med 115 desibel maksimal utestøy. I 2005 utførte Forsvarsbygg støyisolering på boligen hans. Det gjør at han merker lite til støyen inne, og han ønsker å beholde huset som ferie- og avlastningsbolig.
– Regner du med å få i pose og sekk, både erstatning og beholde huset?
– Nei, men vi krever at de som ønsker det skal få beholde husene sine mot at de selvfølgelig betaler for restverdien av boligen. Vi vil også fraskrive oss fremtidige krav til Staten dersom det blir et støyproblem i disse boligene med nye jagerfly. Dessverre er det langt igjen før vi har en avtale med Forsvarsbygg, sier Norset.
Helt frem til nylig har de 17 første støyofrene forhandlet om innløsning av boligene. Rundt halvparten har sagt ja. Dersom Forsvarsbyggs støytall legges til grunn, vil rundt hundre boliger få tilbud om innløsning, og et stort antall kan bli støyisolert. I beste fall vil alle ha fått et tilbud innen 2019, i verste fall 2022.
– Dette er en uholdbar situasjon. Folk er preget. I dag hadde noen støyberørte møte med biskop Tor Singsaas. Jeg tror biskopen forsto hvor tøft dette er.
– Men det var lite snakk om støyen før dere fikk kampflybasen?
– Alle ørlendingene var stille rundt dette med støy, og vi ønsket heller ikke å fokusere på det før vi fikk en avgjørelse til vår fordel. Alle var positive til flybasen, også de som bor i blodrød sone. De fleste i rød sone vil nok flytte, mens andre vil prøve å leve videre med støyen. Rett etter basevedtaket lovet Forsvarsbygg at folk skulle bli tatt vare på og få en riktig erstatning. Tilbudene kom derfor som et sjokk. Da kom bokstavelig talt støyen, sier Norset.
Bærekraftig kystby
Kultursenterets evighetsmaskin Arve Width sørger for at mikrofonene fungerer som de skal i Ørland kultursal. Det er tilflytterdag, og ørlandsambassadørene står i kø for å framsnakke kommunen.
Samfunnsutvikler Heidi Fossland tenner lyset på storskjermen, og Brekstad skyline åpenbarer seg. Noen måper, andre ler. Den nye kystbyen har ambisjoner om noe stort, om enn ikke å kopiere skyskraperne i New York.
– Planen er en fortettet og bærekraftig kystby med 900 nye boliger, utradisjonelle møteplasser og et unikt nærfriluftsområde i Brekstadfjæra. Dette har allerede vakt nasjonal interesse, og vi skal skape et attraktivt lokalsamfunn der nye innbyggere vil slå seg ned og trives, mener Fossland.
Det regner fortsatt utenfor ordførerkontoret. Flystøyen som var et håndterbart problem før basevedtaket er fortsatt uløst. Arealene i Ørland og i havområdene utenfor var ikke så uberørte likevel. Selv ikke våtmarksområdet i Grandefjæra med status som internasjonalt Ramsar-område får ligge i fred.
Ber om millionfond
Ordfører Grøntvedt håper trønderbenken på Stortinget kan gi Ørland et løft.
– Vi møtte stor forståelse hos stortingspolitikerne da vi presenterte utfordringene med å være vertskap for Norges nye kampflybase. Forsvarskomiteens medlem Per Sandberg spurte likevel hvorfor kommunen ikke hadde synliggjort utfordringene med blant annet en støyutsatt skole før basevedtaket i 2012. Svaret er at vi ikke kjente alle de negative sidene, bare de positive. Det er først etter at vi fikk basen at vi har utredet konsekvensene, sier Grøntvedt.
– Har dere undervurdert utfordringene?
– Vi har forholdt oss til de støygrensene som lå der da vedtaket ble fattet. Og vi kan ikke gjøre annet enn å lytte til råd fra Fylkesmannen og helsemyndighetene. Det er ikke vår skyld at Staten er uenig med Staten, i dette tilfellet Fylkesmannen og Forsvarsbygg.
Ordføreren bedyrer at han hadde håpet på et tett samarbeid med Forsvarsbygg, slik at de samlet kunne gå til departementene og be om penger til ulike avbøtende tiltak. Slik er det ikke blitt selv om Grøntvedt innser at det heller ikke er Forsvarsbyggs rolle.
– Det har skåret seg fullstendig mellom kommunen og Forsvarsbygg. Vi er lei av å høre Forsvarsbyggs direktør si at de ikke har mer «peeng».
Derfor har kommunen gått på tiggerferd til Stortinget og bedt om møte med statsministeren. En lang liste med hundre ulike tiltak, alt fra oppvarmet sjøbasseng til ny skole, har vært presentert.
– Dette er en liste med små og store tiltak, men det er ikke meningen at alt skal dekkes inn. Vi mener likevel at storsamfunnet må bidra når en liten kommune tar på seg et så stort nasjonalt prosjekt. Mitt ønske er at det blir satt av en pott på 100–200 millioner kroner i året i statsbudsjettene fremover der vi kan søke om støtte til avbøtende tiltak.
Noen elever ved Hårberg skole leker i skolegården uten å ofre en tanke på naboen på andre siden av piggtrådgjerdet. Ved hovedporten til hovedflystasjonen ligger barneskolen. Unger og lærere er vant til flyaktiviteten, men den har sin pris, sier rektor Mabel Slotterøy.
– De som kommer fra Ørlandet, reagerer knapt på støyen. Mens jeg som kommer utenfra hører den godt og reagerer nok mer enn kolleger på skolen. Når flyene tar av i ti-tiden og lander rundt klokken 13, må vi ha et avbrudd i undervisningen.
Slotterøy sier at mange foreldre har sitt virke på flystasjon, og at det ikke er noe oppstuss over flystøyen. Hun legger likevel til at det nå går en prosess der både kommunale og statlige fagmyndigheter vurderer om skolen kan fortsette her med økt militær aktivitet og nye fly. Så langt har de fleste kommet til at det ikke lar seg gjøre. Forsvarsbygg har derfor tilbudt kommunen 65 millioner for Hårberg skole. Det dekker bare halvparten til ny skole, og Ørland kommune har avvist tilbudet.
– Ettersom vi driver opplæring ute og inne er det viktig med et forsvarlig og godt læringsmiljø. Det gjelder ikke bare flystøyen, men også i forhold til anleggstrafikken som kommer, sier rektor.
Staten uenig med Staten
Sjefen for de avbøtende tiltakene, Forsvarsbyggs direktør Olaf Dobloug, er blitt statens skyteskive. Med sin utpregede hedmarksdialekt er han ivrig karikert i Ørland. Det tar ikke Dobloug så tungt.
– Nei, jeg føler absolutt ikke at jeg er en skyteskive. Det er riktig at kommunen og vi er uenige om en del saker, men det er faglig uenighet. Ellers mener jeg vi har et greit forhold til kommunen.
Han har fått spørsmålet mange ganger. Fra presse, fra politikere og støyofre. Hvorfor går det så seint med å innløse hus i støysonen?
– Jeg mener det ikke går sakte, men fort. Vi har skrevet avtaler med halvparten av de støyberørte som har fått tilbud lenge før reguleringsplanen er vedtatt. Neste runde tar vi med de som står i fare for å få hørselsskade, og de vil få tilbud minst ett år før de første flyene kommer.
– Men hvorfor kan dere ikke gi alle hundre som kan løses ut et tilbud når reguleringsplanen er vedtatt?
– Dette er kompliserte saker. Vi er dessuten ikke enige om nivået på støygrensen, og det er derfor usikkert hvor mange som skal få tilbud.
– Staten er uenig både med kommunen og Staten?
–Det er riktig at det er kommet en spesialuttalelse fra en statlig etat som vi er uenig i. Hva Staten totalt sett mener er riktig støynivå, vil avgjøres av summen av uttalelser fra alle departementene som er involvert. Dersom vi ikke blir enige, går det til mekling hos Fylkesmannen, men en statlig plan er ikke sannsynlig nå. Signaler fra kommunen om at de vil holde fremdriften innebærer at de ikke vil forsinke prosessen, sier Dobloug.
Direktøren avviser uttalelser fra egen etat om at flybasen er underfinansiert.
– Hovedoppgaven vår er å ta imot F35. Det har vi en basisbevilgning for som vi skal klare oss innenfor på en god måte. I tillegg settes det av midler til å utvikle gamle leire, og her vil Ørland konkurrere om penger til oppgradering. Det vil derfor komme mer enn de fem milliardene, men det er ikke klart hvor mye og når det kommer.
– Er du overrasket over støyen rundt utbyggingen av basen?
– Vi har kjørt en konsekvensutredning sammen med kommunen om avbøtende tiltak som er en direkte konsekvens av flybasen. Dette er et stort prosjekt, og støy er et alvorlig tema, så at det blir litt reaksjoner overrasker ikke, sier Dobloug.
Folkestøy positivt
De første spadestikkene er for lengst tatt inne på flybasen, men den største aktiviteten kommer først i 2016–17. Tidenes enkeltinvestering i en av Fastlands-Norges minste kommuner har startet. Rundt bordet i et av møterommene på rådhuset sitter bygdas utbyggere spente. Godbitene skal diskuteres.
Utålmodigheten etter å komme i gang er stor, og misnøyen med at de ikke er tilstrekkelig involvert i prosessen er også stor. Kommunen har imidlertid holdt skjema, forsikrer ordføreren.
– At næringslivet gir oss litt motstand er fantastisk. Det å planlegge en ny kystby medfører støy. Uten støy blir det også middelmådige løsninger. Dette er ikke noe kommunalt eksperiment. Vi ønsker å involvere innbyggerne slik at vi får en by der ikke kystlinjen er bygd igjen, sier Grøntvedt.
Litt høyere oppe i Yrjars gate sitter banksjef Pål Talmo i sitt nye bankbygg og skuer utover byen. Den tidligere obersten har i likhet med mange kolleger fra flystasjonen fått en sentral jobb utenfor gjerdet. Nå skal de forme fremtidens sivile Ørland.
Ber folk være tålmodige
– Det er store forventninger om at ting skal skje raskt. Derfor er også skuffelsen der når utbyggingen tar tid. Utviklingen vil komme, men folk må være litt tålmodige.
Pål Talmo påpeker at utrolig mye av investeringene i Forsvaret nå går til Ørland. Pengene og byggeprosjektene kommer, og mange er i gang. Utfordringene er å unngå at diverse sammenfallende prosjekter på utsiden av stasjonen kommer samtidig og på den måten ødelegger for hverandre og gjør at prosjektene ikke har økonomisk bæreevne, mener han.
– Derfor må vi samarbeide, ikke bare konkurrere. Jeg tror det kommer mange nye mennesker hit, men de vil komme gradvis. De kommer både som ansatte på flybasen, gjennom ringvirkninger og nye bedrifter.
Talmo mener Forsvaret skjønner at dersom det skal være attraktivt å bo i Ørland, så krever det at det legges til rette for det sivile samfunn.
– Dette er en kjempeinvestering for Forsvaret og samfunnet og er trolig bare Luftforsvarets første steg for å samle flere aktiviteter til Ørland.
Tror på hi-tech-miljø
Ordføreren blir med ett drømmende i blikket. Ørland 2020? Han tygger litt på det.
– Om fem år er det voldsom aktivitet, mye anleggsarbeid og mye trafikk. Nye aktører, kanskje innenfor forsvarsindustri og hi-tech-miljø er i ferd med å etablere seg her. Vi er i rute med våre planer, og dersom det ikke blir statlig plan, bør dette være mulig.
– Men hvem skal betale den nye byen, Grøntvedt?
– Byen skal bygges av næringslivet, men vi håper som sagt å få litt drahjelp fra storsamfunnet. Dessuten gir folkevekst økte inntekter, men også større utgifter.
Ordføreren kan kikke bort på ferjekøen og pendlerne som går av hurtigbåten. Hvordan skal disse lokkes til å bli ørlendinger?
– Bodø er vinneren
Støyoffer og bonde Karl Erik Sørensen sitter ved kjøkkenbordet og skuer mot jagerfly som tar av på andre siden av jordet. Han vil fortsatt bo og drive under vingene på en F35. Men får han lov? Er det plass til fugler, folk og fe her i fremtiden, lurer han på.
– Etter stortingsvedtaket skrev jeg en kronikk som gikk på at det kanskje var Bodø som var den egentlige vinneren ettersom de slapp alle ulempene med en stor kampflybase midt i byen. Jeg ble vel et slags hatobjekt i Ørland en liten tid etterpå, smiler Sørensen.
