Teaterlaget i BUL Nidaros er en forutsigelig leverandør av kvalitetsteater . Sommerteater på Munkholmen er en av få virkelig langtlevende tradisjoner i Trondheims kulturliv.

Om teateropplevelsen inne i tårnet er det to ting som er helt sikkert. Det er nesten alltid litt kaldere enn man kunne ønsket seg. Men: Både barn og voksne glemmer det og blir revet med av det som formidles av barn og voksne i skuespillerstaben.

Det gjelder absolutt også i år, i det frivole musikalske eventyret om den glupske ulven, de uforsiktige geitene, de træge sauene, de feige hønene, det sta eselet og resten av dyrene i det rocka universet som er kjent fra filmoriginalen. BUL har tatt sin versjon fra Trøndelag Teaters suksessoppsetning signert Tyra Tønnesen for fire år siden, og kan selvsagt ikke måle seg med den i profesjonalitet og tekniske finesser.

Men de gjør det på sin måte, og de gjør det veldig bra. Stykkets to motorer er Ole Fredrik Wannebo som en utsøkt slesk og utsøkt sjarmerende ulv, Sissel Tørring Brattli som den enslige geitemammaen som slites mellom sin ansvarlige mammarolle og et fritt liv med en sjarmerende råtass. Det ligger noen drifter i bunn i «Rockeulven» som ikke ble like sterkt fokusert i barneteater før i tiden.

Rundt disse to spinnes en handling og en spenningskurve som ender i en befriende lykkelig slutt, og som er spekket av spissfindige detaljer. Besjelede dyrs karakteristiske oppførsel i pressede situasjoner kan utmerket godt overføres til mennesker vi kjenner. Vigdis Knudsen Moe som eselet er en av mange fine rolleprestasjoner, mens far Tor Einar og sønn Ola Lauritz Bekken underspiller til den store gullmedalje som martna-ansatte. Det er mye moro med både sladrete høner og et lettledet radarpar av gaupe og jerv, og barnerollene med de tre geitekillingene i spissen gjør sine saker svært bra.

Som alltid i en stor dugnadsbasert amatørproduksjon er prestasjonene ujevne, her gjelder det kanskje spesielt sanginnslagene. Men det er for detaljer å regne i den store sammenhengen. «Rockeulven» er en imponerende amatøroppsetning «i alle faser av spillet», fra scenografi og kostymer til teknisk gjennomføring. Alle replikker, alle sanginnslag høres godt, timing er tett og god og samspillet fungerer utmerket.

Bare gled dere!

Anmeldt av OLE JACOB HOEL

Ikke redd for ulven: Geitemor Sissel Tørring Brattli er mer fascinert enn godt er for den store stygge ulven Ole Fredrik Wannebo. Foto: Adresseavisen, Foto: KRISTIAN HELGESEN, Adresseavisen