Da Stina Stjern ble konfirmert i Namsos for 20 år siden, ville hun heller sitte på rommet sitt og høre på Motorpsycho enn å delta i sitt eget selskap. Samtidig bestemte hun seg for å bli musiker.
Den musikalske lidenskapen som oppsto den gangen, slo ut i full blomst i Dokkhuset tidlig lørdag kveld. Sammen med 12 ekstremt dyktige musikkstudenter fra NTNU leverte hun en konsert med et voldsomt driv og mye kreativitet.
Stjern hadde laget nye arrangementer av noen av Motorpsychos aller beste låter slik at publikum satt fjetret i salen. Mens hun selv sto beskjedent langt bak på scenen, oppviste de unge musikerne i ensemblet en voldsom spilleglede.
Fra åpningslåten «Come On In» fra albumet «Demon Box» til den majestetiske avslutningen «Sinful Wind-Born» fra «Blissard» var konserten preget av både lekenhet og respekt for originallåtene.
Stjern tok ikke musikken særlig langt i jazzretning og beholdt rockens driv og energi, samtidig som hun skapte dynamikk og fikk fram nye nyanser i låter som hun selv beskrev som hellige.
Hun sto i spissen for tre andre vokalister som hadde hovedrollen på hver sine låter. Alle sang sterkt og klart, og hele bandet viste at det fortsatt er en god tilvekst av musikertalenter på Jazzlinja.
Sondre Ferstads munnspill ga konserten særpreg. Saksofonistene Elisabeth Lid Trøen og Simen Bjørkhaug imponerte med flotte soloer. Perkusjonistene Axel Skalstad og Ola Djupvik, bassist Hallvard Gaardløs og gitarist Karl Bjorå nærmet seg Motorpsycho-trioens egen intensitet.
«Leave It Like That» med «Another Ugly Tune» flettet inn mot slutten, ble i mine ører et høydepunkt der hele bandet fikk utfolde seg. Men høydepunktene kom tett under denne konserten, der Stina Stjern løftet et godt råstoff til nye høyder.
Yngre jazzmusikere som lager nye versjoner av klassikere fra trøndersk pop og rock, er blitt en lang tradisjon under jazzfestivalen. Stina Stjerns Motorpycho-prosjekt var et av de aller mest vellykkete.
Anmeldt av TRYGVE LUNDEMO