Selv om rektor og store deler av ledelsen ønsker fusjon, er det knyttet stor spenning til styremøtet.
Mye tyder på at styret vedtar fusjon – men kanskje mot et stort mindretall. Blant de ansattevalgte representantene har skepsisen vært betydelig.
Styreleder ønsket armslag
I tilrådningen til styret prioriterer ikke rektor Gunnar Bovim mellom de to fusjonsløsningene. Men han krymper storfusjonsalternativet og fjerner Høgskolen i Narvik.
Tilbake står NTNU pluss Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Hele NTNU-ledelsen har vært samlet på Oppdal på lederseminar denne uka. I går røpet rektor at han er fusjonstilhenger. At han ikke rangerer fusjonsalternativene var tydeligvis i forståelse med styreleder Svein Richard Brandtzæg. Han ønsket ikke en for spesifisert innstilling i en så viktig sak.
– Uenighet ikke uvanlig
– Er det ikke uheldig hvis styret blir delt med eksterne representanter og studentene på den ene siden og de ansattevalgte på den andre?
– Jeg vil ikke spekulere i utfallet. Men det er ikke uvanlig at et styrevedtak ender i et flertall og et mindretall, sier Svein Richard Brandtzæg til Adresseavisen.
– Hva er viktigst for styret?
– At vi gjør det som er best for NTNU og storsamfunnet. Det er jeg overbevist om at vi vil gjøre.
Teknologisk ja
I ledelsen på de to store ingeniørfakultetene på NTNU er det et sterkt ønske om en storfusjon. Det vil styrke NTNUs nasjonale fotavtrykk og knytte universitetet nærmere viktige næringsklynger, ble det argumentert med av dekanene Ingvald Strømmen og Geir Øien.
– Norge kommer til å få 10-12 universiteter og samtlige vil bygge seg opp på teknologi og utvikle master- og doktorgradsutdanning. Vi tar mye mer av det ansvaret gjennom en storfusjon, sa Strømmen.
Fusjonstilhengere
Dekan Stig Slørdal ved Det medisinsk fakultet er ikke bekymret for at høyskolene er for svake på forskning. Han trakk paralleller til NTNU, og mente at det har skjedd et voldsomt løft i forskningsaktiviteten bare på de ti siste årene.
Eksternt styremedlem Karin Røding lot det tydelig skinne gjennom at hun også er tilhenger av fusjon da hun advarte mot at NTNU «sitter stille i båten» i den store omformingen av universitets- og høyskolesektoren.
Skepsis på teorifagene
Ute i fagmiljøene både på Dragvoll og Gløshaugen er man delt i fusjonspørsmålet. Størst er skepsisen i disiplinfagene som frykter at tilførselen av høyskolenes profesjonsutdanninger svekker posisjonen til universitetets klassiske teorifag.
– Disiplinene må ha rom, sa dekan Marit Reitan, og var den eneste i debatten som høstet applaus på ledersamlingen. Innen profesjonfagene på Dragvoll er det stor støtte til en fusjon med Hist.
Dekan Anne Borg ved Fakultet for Naturvitenskap og teknologi sa på ledersamlingen at det vil være store utfordringer knyttet til ulike organisasjoner, kultur og personalpolitikk, og at det må være en tydelig merverdi på lang sikt for at en fusjon skal være verdt prisen.
Stor operasjon
Hverken motstandere eller tilhengere legger skjul på at en fusjon, spesielt en storfusjon, vil være meget krevende. Mange fykter at det vil stjele faglig fokus, svekke NTNUs satsing på forskning og evnen til å hevde seg internasjonalt. Tilhengerne argumenterer for at gevinstene på lang sikt vil være så store at det er riktig å fusjonere.
– Må ikke
– Fusjonsprosessen er ikke drevet av nød. Vi ønsker å realisere gevinster. Vi kan velge hvem vi vil fusjonere med, og vi vil gjøre det i vårt eget tempo, sa Bovim.
Han avviste at NTNU vil bli svakere på forskning og spissmiljøer selv om utdanningsdelen blir større.
– Høyskolene vil bli vitenskapeliggjort, uansett hva NTNU bestemmer seg for, sa Bovim.
