«Kaptein Sabeltann og skatten i Rama Lama» går fortsatt så det skummer på norske kinoer. Her kommer en ny, storslått norsk familiefilm med 7-årsgrense. «Operasjon Arktis» er mer realistisk, mindre eventyrlig, men vel så spennende og godt spilt og fortalt.

«Operasjon Arktis» er en effektiv oppdatering av Leif Hamres barne- og ungdomsbok fra 70-tallet med samme tittel. Her starter historien med Kristofer Hivju med rim i skjegget som fangstmann på Halvmåneøya på Svalbard i våre dager.

Foruten Hivju bidrar solide norske skuespillere som Line Verndal og Nicolai Cleve Broch i voksenrollene. Det er likevel de tre barnerollene, med 13-årig storesøster og to tvillinger på åtte, samt den barske naturen på Svalbard som er bærende element i filmen.

Kaisa Gurine Antonsen, Ida Leonora Valestrand Eike og Leonard Valestrand Eike funker bra i hovedrollene. Ved filmens start har de mot sin vilje flyttet fra Stavanger til Bodø, med foreldre i helikopterbransjen. Faren skal først komme oppover til jul. I lengt etter far klarer de tre barna å snike seg med som blindpassasjerer på et helikopter de tror skal til Stavanger.

Selve motoren i filmen, nemlig at og hvordan tre barn kan ende opp alene på ei øy på Svalbard funker forbløffende godt. I vår tid blir filmen ekstra spennende – og kanskje skremmende – ved at ungene befinner seg på et sted hvor smarttelefon ikke funker, hvor de ikke får varslet eller meldt foreldre eller venner.

På sitt beste er «Operasjon Arktis» klassisk, tett drama med en liten gruppe mennesker, isolert og utsatt for vær og natur. Et røft karakterdrama, hvor det uvante er at det er barn som kjemper for å overleve i isødet og ta seg tilbake til sivilisasjonen.

Værhard norsk familiethriller med isbjørn, nordlys og unger i kamp med naturen burde ha internasjonalt potensial. Filmen går litt vel langt i digitalisert nordlys. Ekstra actiontrøkk med isbjørn og orkan blir litt overlesset, i en finale som ikke er like godt balansert som resten av filmen.

Likevel skal regissør og manusforfatter Grethe Bøe-Wahl ha ros for en spennende og velgjort familievariant av «Orions Belte». Den vil gi mange barn skremmende innblikk i kriseløsning uten mobiltelefon. Moralen er dessuten grei nok: Det kan straffe seg å snike seg med fly, særlig i Bodø.