Fem måneder etter ulykken sitter Ronny Hestvik Olsen i rullestol ved St. Olavs Hospital lam fra livet og ned. Namsosingen viser Adresseavisen filmen fra hjelmkameraet. Hele styrten, hans fortvilte rop om hjelp og redningsaksjonen på Spillumsfjellet i Namsos er dokumentert – en time og ti minutter.
- Det var bare så vidt jeg berget livet, sier han.
Meget alvorlig skadet etter paragliderulykke
Skjermen klappet sammen
Det var flotte flyforhold på ettermiddagen 21. april i år. Sammen med en kamerat skulle Hestvik Olsen ta sin 111. tur med paraglideren sin.
- Spillumsfjellet er et veldig fint fjell når du flyr på nord- og vestavind, og denne dagen sto vinden inn fra vest da jeg fløy ut, sier 26-åringen.
Etter åtte-ni minutter endret forholdene seg plutselig.
- Vinden økte veldig og dreide til sørvest. Fjellene rundt gjorde at vinden fikk en rotoreffekt. Dette i kombinasjon med høydevind gjorde at skjermen klappet sammen. Jeg husker ingenting fra dette, men på filmen kan man se at jeg prøver å komme meg ut av situasjonen. Fra skjermen klappet sammen gikk det sju sekunder før jeg traff en steinkant i fjellet 30–40 meter under.
Der ble 26-åringen liggende bevisstløs og veldig hardt skadd. Ryggsøylen var brukket rett av, høyre fot og arm var brukket. Han hadde også pådratt seg brudd i skulderbladet, kragebeinet og i tillegg var 11 ribbein brukket. Den ene nyren var delt i to og han hadde i tillegg blodansamlinger i venstre lunge.
- Etter ti minutter våknet jeg og begynte å rope svakt om hjelp. Etter hvert som jeg kom mer til meg selv, ropte jeg høyere, sier Hestvik Olsen.
Ulykke med paraglider i Leksvik
Mann falt 20 meter i paraglider-ulykke
Flaks at han ble funnet
Kameraten, som fortsatt sto på toppen av fjellet og ventet på at den sterke vinden skulle løye, hadde ikke fått med seg styrten og visste ikke at Hestvik Olsen lå hardt skadd vel hundre meter bak ham. Til alt hell kom en kvinnelig turgåer forbi. Hun hørte de desperate ropene om hjelp og fikk varslet kameraten, som ringte etter helsehjelp.
- Det var kjempeflaks at hun hørte meg. Etter 40 minutter kom ambulansepersonellet fra Namsos. Jeg er veldig takknemlig og imponert over innsatsen deres. Han som hadde hovedansvaret hadde vært hjemme og hentet sin private ATV, etter at kameraten min hadde beskrevet forholdene på fjellet. Dermed fikk de fraktet folk og utstyr helt opp dit hvor jeg lå.
Mens hjelpemannskapene stabiliserte Ronny Hestvik Olsen beskrev han smertene sine. Han ble gitt morfin og annen smertestillende.
- Jeg sa: «Jeg har så sinnssykt vondt i ryggen. Den er helt sikkert brukket». 20 minutter etter at ambulansepersonellet ankom, landet også luftambulansen fra Brønnøysund på fjellet. Den fløy meg til St. Olavs Hospital.
- På intensiven ved St. Olav sa at de skulle gjøre det de kunne, men kunne ikke love noe om utfallet til mine nærmeste, sier Hestvik Olsen.
Glad han lever
Etter en sju timer lang ryggoperasjon ble han liggende ni dager i koma.
- Da jeg våknet og ikke klarte å røre beina skjønte jeg at jeg var blitt lam. Jeg har en ryggskade som kalles TH 12, og er lam fra navlen og ned. Det er ikke håp for føttene, men jeg er glad jeg har hender som fungerer.
- Har du angret på hoppet i ettertid?
- I starten etter ulykken tenkte jeg mye forskjellig: Hva om jeg ikke hadde fløyet den dagen? Hva om jeg hadde kommet opp på fjellet ti minutter senere da vinden var for sterk til at det gikk an å fly? Men jeg har kommet til at slik kan jeg ikke holde på. Nå er jeg bare takknemlig for at jeg overlevde dette, og at jeg har så mange venner og en familie som bryr seg om meg. Hvis jeg plages, tenker jeg på at det er mange andre som har det mye verre enn meg, sier 26-åringen.
Mye av informasjonen hva som skjedde ulykkesdagen, har Hestvik Olsen fått gjennom å studere filmen fra Gopro-kameraet som fanget dramaet.
- I starten kviet jeg meg for å se på den, og ble advart. Først så jeg den uten lyd, men etter to-tre måneder bestemte meg for å se den med lyd. Det var sterkt, men gikk greit. Jeg er glad for å ha filmen. Det hadde vært verre å gå rundt å være usikker på hva som skjedde.
Hestvik Olsen ønsker ikke å vise leserne av adressa.no selve videoen, kun noen stillbilder.
Skryter av sykehusansatte
Mandag ble 26-åringen utskrevet fra St. Olavs Hospital, og er full av lovord om de ansatte han har møtt på intensiven, ortopedisk avdeling og på nevrosenteret øst, hvor han har tilbrakt mest tid de siste månedene i forbindelse med rehabilitering.
- Ofte blir det trukket frem når sykehuset gjør noe feil, eller det kan være bagateller som blir slått opp stort. Men jeg har fått utrolig god oppfølging og har blitt tatt veldig godt vare på. Jeg tenkte først at det ville bli fælt å være så langt hjemmefra over lang tid, men det har gått veldig fint takket være de ansatte, sier Hestvik Olsen, som nå har reist hjem til eneboligen sin på Klinga utenfor Namsos.
- Jeg er utdannet tømrer og vil gjerne tilbake i jobb igjen. Jeg har snakket med sjefen i firmaet mitt om mulighetene for å videreutdanne meg til å bli regnskapsfører for firmaet. Det har jeg lyst til, sier han.
Det er tre år siden han tok pilotlisensen for paragliding i Voss. Selv om Hestvik Olsen elsker frihetsfølelsen, har han nå lagt skjermen på hylla for godt.
- Det finnes seletøy så man kan fly paraglider med rullestol, men jeg vil ikke utsette venner og familie for det samme igjen.
- Vil du advare andre mot denne sporten?
- Nei, men vi har fått en tid med mye mer ekstremvær. Det bør folk tenke på.