Utryddelsen av arter skjer tusen ganger raskere enn «normalt». Kan det bli politikk av slikt?
Torsdag står et avgjørende slag for norsk miljøpolitikk. Da avgir energi- og miljøkomiteen sin innstilling til stortingsmeldingen om naturmangfold. Hvor ille står det til med naturen vår, og hva vil vi gjøre for å redde den? For første gang på 14 år har vi fått en stortingsmelding om dette. «Natur for livet» inneholder beskrivelser av tilstanden og forslag til tiltak.
Ikke overraskende er beskrivelsene mer konkrete enn forslagene. Det er på flere punkter uklart hvordan regjeringen ser for seg å løse de mange miljøutfordringene. Dette kan politikerne i energi- og miljøkomiteen gjøre noe med.
Forhåpentligvis klarer de å konkretisere noen tydelige satsinger og legge noen mer forpliktende føringer for tiltak. Ellers går det slik det ofte gjør, naturmangfold må vike for økonomiske interesser. Inntrykket etter flere tiår med tap av naturverdier er at «naturvern er viktig og riktig, men vi må ikke ta det altfor bokstavelig». Få saker har større enighet om målene og større konflikt om praksisen enn natur- og vernespørsmål.
Miljøorganisasjoner og naturvitere var raskt ute med å påpeke at stortingsmeldingen mangler konkrete og forpliktende tiltak. De har levert et omfattende dokument, «33 forslag for naturen», som innspill til stortingsbehandlingen.
Blant forslagene som er lansert, er ny plan for nasjonalparker, styrket skogvern, merking av oppdrettslaks, overvåking av natur, opprettelsen av en egen natur- og miljøklagenemnd og særskilt prioritering av enkelte utsatte arter. Lundefuglen, som flere år på rad ikke har fått fram unger, er et eksempel. Et annet av forslagene er en konkret plan for styrking av miljøkompetansen og kapasiteten i kommunene og ikke minst en kunnskapsbasert naturforvaltning der objektive kriterier går foran politisk synsing.
«Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet av arter og naturtyper gir oss tilgang på alt fra mat og medisiner til byggematerialer og gode opplevelser. Pollinering, flomdemping og CO₂-opptak er eksempler på spennvidden i tjenester som naturen leverer. Mange norske næringer er avhengige av naturens ressurser. Naturen er dessuten opphavet til norske friluftslivstradisjoner og ulike aktiviteter basert på friluftsliv, for eksempel reiseliv».
Overstående sitat er hentet fra starten av stortingsmeldingen. Det gir en presis beskrivelse av hvor avhengige vi er av naturen. Selvfølgeligheter kanskje, men likevel nødvendig å slå fast. Det er når vi glemmer at selv ikke mennesket, «den ypperste av alle skapninger», kan frigjøre seg fra naturen, at det går som galest.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Vår suksess er vår fiasko
At naturen har en egenverdi, utover det den gir oss mennesker, blir ikke vektlagt i samme grad som naturens nytteverdi. Når regjeringen i meldingen skriver at vi «gjennom vern og bærekraft skal sikre naturens leveranser av naturgoder i fremtiden», lyder det litt snevert.
Likevel er det ikke riktig å tillegge stortingsmeldingen liten verdi. Tvert om, den gir gode begrunnelser for hvorfor det er avgjørende å ta vare på arter og intakte naturtyper. Den er heller ikke uten planer og forslag. Blant annet vil regjeringen innen 2017 sette mål for miljøtilstanden i alle norske økosystemer. Det vil si å beskrive hvordan det skal stå til langs kysten, i skogen, i kulturlandskapet, i våtmarkene, i vassdragene og i fjellet. Her trengs også mer konkretisering.
Det er lett å trekke på skuldrene av uttrykk som «bevaring av naturmangfold» og «sikring av bærekraftige økosystemer». Vel og bra, men er det så farlig, sukkes det, vi har da så mye natur. Ofte er det vanskelig å nå fram med at truede enkeltarter av planter, dyr eller insekter er viktige brikker i det store puslespillet som naturen er. Det er lettere å skape engasjement om en hatet og elsket art som ulven, enn å få oppmerksomhet om huldrestry (en truet lavart) eller elvemusling.
LES OGSÅ KRONIKKEN: Noen skal arve jorden
Alvoret har ikke seget inn, selv om boka «Den sjette utryddelsen» av Elizabeth Kolbert i fjor ble en bestselger. Ifølge Dag O. Hessen i forordet til den norske utgaven, skjer uttryddelsen av arter nå trolig flere tusen ganger raskere enn «normalt». Vi mennesker er ansvarlig for det meste, enten fordi at vi har forstyrret klodens klima eller i like stor grad fordi vi tar for oss av arealer og ødelegger leveområder. Dessverre er de fleste av oss er lei av å høre om dette. Det hjelper ikke at vi selv en gang i fremtiden kan bli en av artene som forsvinner. Ikke i min levetid, tenker vi.
Ikke desto mindre er en ny stortingsmelding om naturmangfold viktig og fortjener større oppmerksomhet enn den har fått. Her blir ambisjonsnivået for de neste årenes miljøpolitikk bestemt, og avgjørende føringer blir lagt. Stortingspolitikerne har forhåpentligvis studert de mange innspillene som er kommet. Energi- og miljøkomiteen har en viktig oppgave i å sørge for at stortingsmeldingen ikke blir et sovende dokument, men et godt fundament i arbeidet med å stanse tapet av naturmangfold.
LES OGSÅ: Handlingsplanen lover for lite