«Vel jeg går nedover gata med hjertet mitt i hånda. Vil finne meg en kvinne som kan være min madonna. Hun trenger ikke være særlig rik eller vakker, er så sultefora at jeg uansett takker»
Det synger Michael Krohn på de første linjene av Raga Rockers nye singel «Desperado». Låta ble sluppet i dag, og blir å finne på bandets nye plate «Faktor X» - deres tolvte studioalbum, som slippes 27. desember.
Selv om det i dag er nøyaktig 30 år siden Raga Rockers debuterte med «The Return Of The Raga Rockers», er valget av slippdato for singelen helt tilfeldig, sier Michael Krohn.
Ideen bak dette intervjuet var å gi leseren et kort, redigert møte med en av norsk rocks beste leverandører av rammende, satiriske one linere. Den tjue minutters telefonpraten ble så interessant at her følger i stedet hele praten, mer eller mindre ord for ord.
Det er 30 år siden debutplata «The Return Of The Raga Rockers» i dag – hva tenker du om det? Føler du noen form for sentimentalitet? Eller er det noe du er ferdig med? Hører du på de tidligere platene dine i dag?
– Ja, jeg hører de sier det. Jeg føler i hvert fall ingen sentimentalitet. Jeg merker ikke at tida går, jeg. Jeg kunne ikke hørt på den plata selv, jeg er mest opptatt av det jeg holder på med nå. Men vi spiller ennå noen låter fra den første skiva, så jeg synes den står seg ennå, hæhæ. Mens mange synes den dårlige produksjonen gjør plata mer ekte, skulle jeg ønske den låt bedre. Den har bra låter, men produksjonen holder ikke.
Det er et nytt album rett rundt hjørnet, «Faktor X» – hvordan skiller den seg fra det dere har gjort tidligere?
– Slik jeg ser det henger den sammen med «Shit happens» (2010). Den har streit, normal lyd og du hører instrumentene godt adskilt. Det er blanda drops, litt pop, litt rock og mye imellom. De som forventer at vi skal spille en type formelrock som i gamle dager, kommer til å bli skuffa. Men de som ikke er så opptatt av trender og sjangere, vil få stor glede av den nye skiva. Noe er litt jazzete, det er mye blåserekker. Jeg har kick på sånne ting for tida. De siste åra har det gått mye i jazz og funky ting, og det smitter over. Men i bunn ligger tradisjonell norsk rock, vers og refreng, med norske tekster.
Dere er ute med singelen «Desperado», er den representativ for plata?
– Det er åpningssporet på plata og den mest normale låta. Den siste låta heter «Fakturert» og er også en streit rockelåt. Alt i mellom er noe helt annet.
Plata slippes 3. juledag, hvorfor akkurat denne dagen?
– Da åpner butikkene igjen i romjula, og da kan alle som har fått kjedelige plater i julegave gå og bytte og få seg noe skikkelig bra.
Hva er du opptatt av i tekstene på den nye plata?
– Det er mest mann/kvinne-greier, pluss et par låter som kommentarer ting i tiden. Men mest mann og dame-greier, hæhæ. Sett fra mannens synspunkt.
Merker du at du er opptatt av andre ting som 54-åring sammenlignet med da du skrev tekster til «The Return of Raga Rockers»?
– Jeg veit ikke. Egentlig så vet jeg ikke hva jeg skal skrive om. Det er ikke vanskelig å få setninger til å rime, men man må fylle dem med noe også. Mann og kvinne-greier er universalt. Jeg har lovt meg selv aldri å skrive om å skifte bleier og den slags. I hvert fall ikke i dette prosjektet. Det skal jeg bare ikke gjøre. Det er en balansegang mellom det ikke å bli for voksen og kjedelig, og ikke for ung og barnslig. Jeg gjemmer meg litt bak den ironiske distansen. Et par av låtene er ironiske kommentarer, med litt hjerte/smerte innimellom.
Er rock kunst eller underholdning, eller kan det være begge deler?
– Det er begge deler, tenker jeg, men det varierer fra artist til artist. De jeg liker best klarer å kombinere dette. Og med kunst mener jeg det at du får fornemmelsen av personene bak låtene. Men hvis det bare er innadvent syting og kjedelig musikk, er det ikke noe moro å høre på. Samtidig kan den rene underholdningsmusikken, popmusikken, være bra nok. Sånn som Abba, som bare prøvde å lage fengende låter uten at det har så mye dybde. Når du lykkes på den måten kan det bli bra, selv om det ikke har den samme dybden som et maleri av Munch.
– For meg så må det være fengende. Det må være spenning forløsning, spenning forløsning. Hvis det bare er kunst for kunstens skyld, med sære harmonier og rare rytmer, blir det uinteressant for meg. Det appellerer ikke. Jeg er tradisjonell i smaken, men liker når musikk blir gjort med fantasi.
Hvor står Raga Rockers i dag? Hvor aktive er dere?
– Ikke mer enn nødvendig, hæhæ. Jeg har sagt at vi skal slutte å turnere, og det stemmer. Denne miniturneen er promo for skiva, for å bygge opp den, skape forventninger. Denne gangen hadde vi lyst til å gjøre klubbjobber. På festivaler kommer vi ikke til vår rett, vi får ikke til det vi prøver på. Selv om det er mindre penger i det, ville vi gjøre det sånn denne gangen.
Hvordan har dere greid å holde dere aktuelle gjennom 30 år?
– Det er bra vi ikke er gift og bor under samme tak, hæhæ. Vi øver en eller to ganger i uka, det har vi alltid gjort. Da koser vi oss. Jeg lager hele tiden nye låter, og vi begynner å øve på de samtidig som vi forbereder nye spillejobber. Jeg gidder ikke å stå på øvingslokalet og jamme på bluesriff. Jeg må spille inn de nye låtene, komme meg videre. Og de andre er med på det jeg vil.
Det er lenge siden dere har gjort en såpass intim konsert i Trondheim. Hvordan er det å spille i byen?
– Vi har spilt mye på Samfundet, men aldri på Blæst før. Vi hadde lyst til å sjekke ut de mindre klubbene. Det blir kult for de som ikke har sett oss på klubb før. Jeg personlig liker best å se band på klubb selv. De beste konsertopplevelsene er når jeg ser at trommisen sitter og svetter, når jeg føler jeg blir en del av det som skjer på scenen. Jo større det blir, jo dårligere blir det, enten det er Prince eller Bowie. Når jeg har vært på store stadioner og sett konserter, føler jeg at jeg gir de folka masse penger, uten at jeg får noe igjen for det.
Hva slags minner har du fra tidligere konserter i Trondheim?
– Det er egentlig mer eller mindre det samme over alt. Same same, but different. Men det er klart, det er en viss størrelse på Trondheim, og det er musikkinteresse der, med mange som driver med eller hører mye på musikk. Ofte når vi spiller er folk der bare for å drikke og feste, og det er helt kult det. Det er greit at folk går på konsert for å ha det gøy. I byer er det litt mer den kulturelle greia, folk kjenner bandet og vet hva vi driver med. Helt siden gamle dager har det vært mange musikkinteresserte når vi har spilt i Trondheim.
Hvordan blir konserten på Blæst?
– Vi skal spille fire helt nye låter, de som ikke er så orkestrerte og som passer best live. Ellers blir det en jevn spredning fra skivene våre, både nytt og gammelt. Det er et ganske mørkt sett vi spiller. Jeg prøver å få Raga til å lyde som et døende villsvin som ligger og knurrer. Vi har et ganske mørkt lydbilde om dagen.
Sier Michael Krohn.
Raga Rockers spiller på Blæst lørdag klokken 22.
