Fuglestvedt, som er forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, er nå valgt inn som en av flere nestledere for arbeidsgruppen som skal jobbe med rapporten om det naturvitenskapelige grunnlaget i. Hans jobb blir å veilede panelet i vitenskapelige og tekniske spørsmål, gi råd om ledelse og strategi og ta avgjørelser innenfor et mandat bestemt av klimapanelets styrende prinsipper.
- Det er en stor ære å få være med på denne unike prosessen, og være med på å sette rammer og retning på de framtidige rapportene. Det er veldig inspirerende å få en slik mulighet, sier Fuglestvedt til Adresseavisen. Han har tidligere jobbet på tvers av faggruppene i klimapanelet.
LEG OGSÅ: Her kan du sjekke ut Fuglestvedts CV
LES OGSÅ: Oppdraget trenger tips og vink!
- Sikrere enn noen gang
- Vi er sikrere enn noen gang på at mennesket forstyrrer klimaet. Det er ikke lenger noen tvil om at våre utslipp endrer miljø og klima på kloden slik vi kjenner den. Skal vi klare å stabilisere de menneskeskapte klimaendringene, trengs dype og langvarige kutt i utslippene. Klimapanelet presenterte et karbon-budsjett for hva vi kan tillate av globale utslipp hvis vi skal klare to-graders målet. Og det viser hvor mye vi har brukt og hvor mye som er igjen. Spørsmålet er hvordan siste delen av karbon-budsjettet kan brukes. Det trengs store endringer, spesielt innenfor energisektoren.
- Hva sier du til de som fortsatt er klimaskeptikere?
- Det kan være sunt å være skeptisk, og det kan være et godt utgangspunkt for en faglig debatt. Men man må lytte til den kunnskapen som ligger her. Klima er et stort felt med mange fagdisipliner, der det er gjort enormt mye forskning de siste årene, sier han. Forskeren understreker at det er mange utkast og stadier før klimapanelet konkluderer.
LES OGSÅ: Dette bør du vite før klimatopp-møtet
- Vi er opptatt av en grundig og åpen prosess. Alle kommentarene vi får inn i høringsrundene blir grundig vurdert. Vår oppgave er å få fram fakta og vurdere det vitenskapelige grunnlaget - og så blir det opptil politikerne å ta beslutningene.
Klimatoppmøtet en god start
- Hva er de største utfordringene nå?
- På global basis er det utslippskutt og klimatilpasning. Norge er et rikt og robust land, og det er et godt utgangspunkt. Internasjonalt samarbeid blir avgjørende for å løse utfordringene. Derfor er klimatoppmøtet i Paris så viktig. Landene melder inn sine kuttambisjoner. Det gir en annen tilnærming i forhold til Kyoto-protokollen, men jeg tviler på om det nå i første omgang holder for å nå togradersmålet. Det vil derimot være en god start.
- Du virker optimistisk?
- Tja, vanskelig spørsmål. Men når jeg diskuterer med meg selv konkluderer jeg med at jeg er en forsiktig optimist. Vi vet hva som kan skje dersom vi ikke gjør noe, men denne omleggingen vi står ovenfor er store saker å ta innover seg. Men jeg tror at det at vi stadig opplever uvanlige værhendelser gjør at folk tar klimaproblemene mer innover seg. Derfor er det viktig at vi gjør kunnskapen om klimaproblemene mer tilgjengelig for folk flest i tillegg til beslutningstakerne, sier Fuglestvedt.
