EUs program Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Midlene er enorme: 70 milliarder euro fordelt på sju år.

Dagens kronikkforfatter mener norske forskere må bli mer aktive i kampen om EUs forskningsmidler. Dette er viktig for utviklingen av norsk næringsliv, mener han. Foto: Skibstad, Kent, NTB scanpix

Her kan norske bedrifter og forskningsmiljøer delta på linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land. Dette gir enorme muligheter – muligheter som i dag i for stor grad er uutnyttet.

I en undersøkelse gjort av Norges Forskningsråd viser det seg at 7 av 10 av forskerne ved de fem største universitetene ikke søker om Norsk forskningsråds midler. Det er ikke godt nok. For å sikre at forskning holder høy kvalitet må flere våge å delta på de store konkurransearenaene. Flere må søke midler fra Forskningsrådet, og ikke minst: flere må søke midler fra EU-programmet Horisont 2020. Horisont 2020 har tre hovedmål. Bygge fremragende forskningsmiljøer, skape et konkurransedyktig næringsliv og møte de store samfunnsutfordringene. Norge må ha ambisjoner om å være med på å oppfylle alle de tre prioriteringene.

Innen fremragende vitenskap finner vi det europeiske forskningsrådet ERC, mobilitetsprogrammer, fremtidsteknologier og infrastruktur. I konkurransedyktig næringsliv finner vi nøkkelteknologier som IKT, nano-, bio- og romfartsteknologi, finansieringsordninger for risikokapital, samt innovasjon i de små og mellomstore bedriftene (SMB). Forskning for å løse samfunnsutfordringene er den tredje foten i Horisont 2020. Sju slike sentrale samfunnsutfordringer er utpekt, der blant annet marin og maritim forskning, helse- og energiforskning trekkes frem. Dette er områder der Norge har forskningsmiljøer i absolutt verdensklasse, så her har Norge enorme muligheter.

For et land som Norge, med en befolkning tilsvarende St. Petersburgs, og med en til dels svært fragmentert forsknings- og utdanningssektor er det spesielt viktig at man deltar på store konkurransearenaer der kvaliteten på forskningen er det som avgjør. Frp har store forventninger til at norske forskningsmiljøer ser det enorme potensialet som ligger i å utnytte Horisont 2020. Ikke minst fordi innretningen på dette nå i større grad matcher de kompetanseområdene der vi har norske forskere i verdensklasse. I det store BI-prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» ledet av Torger Reve og Amir Sasson slås det fast at Norges verdiskapende næringer er kompetansebaserte, og at dette vil bli enda sterkere i fremtiden. Olje- og gass, fornybar energi, maritim/offshore og marin, finans og IKT er verdidriverne som skal sikre fremtidens velferdssamfunn. Ulike bransjer, men alle har en ting felles: De bygger på realfagskunnskap. Uten realfag ingen velstand, ingen velferd. Uten gode realfagskunnskaper ingen «nordisk modell» eller «norsk modell». Derfor må vi sørge for at disse sektorene får tilført den beste kompetansen, og deltar på den viktigste europeiske kompetansearenaen: Horisont 2020. Deltagelse i dette EU-prosjektet gir norske forskere en unik mulighet til å trekke veksler på miljøer som er fremst på sine felt, noe som vil bidra både til økt forskningskvalitet, økt studiekvalitet og økt verdiskaping.

Frp mener vi må ha som mål at Norge skal være blant Europas mest innovative land. Det er avgjørende for at vi skal kunne ha vekst og velferd også i fremtiden. Derfor er det også svært positivt at innovasjon nevnes eksplisitt i Horisont 2020. At Horisont 2020 i tillegg trekker frem SMB-segmentet er ytterligere positivt for Norges del. «Et kunnskapsbasert Norge» dokumenterte hvordan verdiskapingen er kunnskapsbasert, samt at forskningsbasert verdiskaping er sterkest i de næringsmiljøene som også har de sterkeste forskningsmiljøene rundt seg – vi håper derfor på enda større deltagelse i Horisont 2020 også fra næringslivet.

Et kompetansesamfunn som det norske krever forskningsbidrag fra et bredt spekter av fag og disipliner - og gode forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler er avgjørende. Sterke fagmiljøer styrker tilbudet til studenter og forskere, og er en forutsetning for innovasjon og velstands- og velferdsutvikling.

I samfunnsdebatten kan man få inntrykk av at innovasjon bare er noe som foregår i en garasje hvor to teknologer utvikler et nytt apparat, men vi må huske på at innovasjon er mye mer enn det. Innovasjon kan skje i alle fagretninger. Innovasjon handler også om kultur, og forutsetter at vi har innbyggere med kompetanse på mange felt, ikke bare innen real-/teknologifag men også innen samfunnsfagene og humaniora. Å få flere humanister og samfunnsvitere til å tenke mer bevisst rundt kreativitet og verdiskaping vil være viktig ikke bare for de akademiske miljøene, men for samfunnet som helhet. Her håper vi miljøene selv er offensive, har selvtillit og aktivt søker seg til Horisont 2020.