Det burde vært mer investeringskapital til nyskapingsbedrifter. I stedet blir det mindre. Utviklingen går feil vei.
Andre halvår i 2015 nådde investeringene av såkalt venturekapital et nytt bunnivå. I denne perioden investerte de norske medlemmene i en europeisk bransjeorganisasjon for ventureinvestorer litt mindre enn 200 millioner kroner. Det er et rekordlavt beløp. Det er også andre som investerer i nyskapingsbedrifter. Likevel er dette et tegn på en utvikling som går helt feil vei. Det burde blitt mye mer risikovillig kapital, ikke mindre.
Det er hyggelig at Håkon Haugli i NHO peker på at området rundt Gløshaugen er det stedet i Norge som ligner mest på Silicon Valley ved San Francisco i USA. Én forskjell er likevel slående: Verdens mest kjente nyskapingsområde for teknologi har rik tilgang på risikokapital. Det har ikke Gløshaugen og Trondheim. Med tilgang til mer kapital, ville det i Trondheim vært enda flere vellykkede bedrifter med utspring fra NTNU og Sintef. I den nyeste sammenligningen av innovasjon i Europa er det ingen regioner i Norge i beste kategori, mens regioner i våre naboland rangeres helt i toppen. Som mange ganger tidligere, blir Trøndelag vurdert som gode på teknologisk forskning, men svake på den kommersielle siden, når det skal skapes verdier av teknologien.
Det er gjennom årene satt i verk noen tiltak for å bedre kapitaltilgangen, som da staten for noen år siden så vidt åpnet pengesekken og etablerte Investinor. Det beskriver den private, norske kapitaltørken godt når statlige Investinor står for så mye som nesten halvparten av venture-investeringene. Problemet er ikke at staten investerer for mye, men at det er for få private investorer, de investerer for mye i eiendom og for lite i eksisterende og nye bedrifter.
Også staten bør satse mer for å berede grunnen for fremtidig verdiskaping. Oljeprisfallet har gjort at oljefondet ikke investerer like mye som før. Likevel er det et gigantisk paradoks at Norge har verdens største pengebinge og eier aksjer i mange tusen utenlandske bedrifter, mens det er tilnærmet kapitaltørke i det innenlandske nyskapingsmiljøet. Nyskaping og innovasjon blir gjerne knyttet til nye virksomheter. Eksisterende bedrifter er ofte en viktigere arena for innovasjon, men begge deler er helt nødvendig.
Hvis nye og gamle kunnskapsbaserte arbeidsplasser skal bære byrden av morgendagens velferdstjenester, trengs investorer som er villig til å satse.