Russebuksa til Vanja Moholt Sørgård ligger i klasserommet til de rundt 20 medieelevene i tredje klasse ved Katedralskolen i Trondheim. Én og én går frem og skriver en siste hilsen på buksa, og utveksler russekort.

For noen uker siden fikk familien Moholt Sørgård en pakke med russeutstyr i posten.

- Jeg hadde tenkt tanken på at russeklærne ville komme, men jeg var absolutt ikke forberedt, sier mammaen.

Esken inneholdte blant annet russebukse, strykemerker, russelue og russekort. Det ble som terapi for Laila Moholt å gjøre forberedelsene til datterens russetid. Hun strøk på merker på buksa og skrev kallenavnet «Rallymarta» på lua.

Det var Vanja Moholt Sørgårds bestevenninne, Janne Schjølberg fra Strinda videregående, som tok initiativ til markeringen i medieklassen. I forrige uke, cirka én uke før årets russ startet feiringen, troppet Schjølberg opp i medieklassen med bestevenninnens russebukse og bunken med russekort.

- Vanja så veldig frem til å være russ og feire at skolen var over. Hun var generelt flink til å glede seg over ting. Det føles fint å gjøre dette, men samtidig helt feil, sier Schjølberg.

«Jeg vil ikke dø»

I slutten av september i fjor ble 18 år gamle Moholt Sørgård innlagt på sykehus for rutinebehandling. Det var på dagen 17 år etter at foreldrene fikk beskjed om at dattera ikke kom til å fylle to år. Legene sa at den medfødte muskelsykdommen Nemaline myopati ville ta livet av henne. Medisinene og behandlingene ble bedre – og trondheimsjenta fikk både oppleve barnehagen, barneskolen, ungdomsskolen og videregående. Under innleggelsen ble 18-åringen alvorlig syk.

«Jeg vil ikke dø, mamma», sa hun fra sykesengen i fjor høst.

- Du skal ikke dø svarte jeg. Det er veldig tungt at jeg ikke klarte å oppfylle ønsket hennes, og det er grusomt å leve uten henne, sier mamma Laila Moholt.

Datteren hennes døde brått i sykesengen 5. oktober.

- Flink til å drite i fordommer

For mammaen og bestevenninnen ble det en sterk opplevelse å lese hva 18-åringen hadde skrevet på russekortet: «Stolt, sterk og synlig. Æ går mæ aldri bort, fer æ sitt i rullestol». Hun var veldig synlig der hun kom rullende, forteller de. Hun var avhengig av rullestol og respirator.

- Folk glodde, og Vanja glodde tilbake. Hun var flink til å drite i fordommene folk hadde overfor henne, sier Schjølberg.

Moholt Sørgård fikk klassekameratene til å engasjere seg i en innsamlingsaksjon, slik at klassen skulle få dekt litt av utgiftene til en russetur.

Klassen droppen russeturen

- Da Vanja ble alvorlig syk i fjor, stoppet hele innsamlingsaksjonen opp, sier medieelev Karoline Barstad.

Klassen endte med 12 500 kroner etter innsamlingen. I stedet for å legge pengene i klasseturen, valgte ungdommene å donere summen til Forskningsfondet for nevromuskulære sykdommer.

- Vi kunne ikke dra på tur uten Vanja, sier Line Sagmyr.

Russebuksa til Vanja Sørgård skal være med på flere utflukter i mai. Den skal blant annet henge på hedersplass i konfirmasjonen til lillebror Oliver, være med på hytta i Fosen og i ryggsekken til mamma på tur opp Galdhøpiggen 17. mai.

Bestevenninnene Janne Schjølberg og Vanja Moholt Sørgård gikk på barne- og ungdomsskole sammen, og konfirmerte seg samtidig. Selv om de ikke gikk på samme videregåede skiole, skulle de feire russetiden sammen. Foto: Silje Skorstad
Mamma Laila Moholt ble rørt da hun fikk se russekortet datteren hadde lagd.
«Glad i dæ», «koz og klemz» og «dans på bordan» var blant hilsningene Vanja Moholt Sørgård fikk fra vennene.
Russebuksa til Vanja Moholt Sørgård er blitt et viktig symbol for Janne Schjølberg og Laila Moholt. - Vanja så veldig frem til å være russ, sier Schjølberg.