Det er mange gode grunner til å glede seg over at en norsk filmskaper for første gang har fått en film nominert til Oscar for beste film, den gjeveste kategorien av alle. Ikke nok med det, Morten Tyldum er også nominert til prisen for beste regi for «The Imitation Game». Hans hovedrolleinnehaver Benedict Cumberbatch er nominert for beste mannlige hovedrolle og Keira Knightley for beste kvinnelige birolle.
LES KOMMENTAR: Nesten for godt til å være sant
Nominasjonene i seg selv er et fantastisk gjennombrudd for Morten Tyldum som internasjonal filmskaper, med til sammen åtte nominasjoner for en av de tre antatt billigste produksjonene av de åtte filmene som er nominert til Oscar for beste film i år. Den har også gjort det bra på amerikansk kino for en film av denne typen. Den er blitt sett av flere enn de fleste filmene den konkurrerer om Oscar med.
Selv om «The Imitation Game» har fått sterk kritikk for faktaframstilling og dramatisering av krigsdåd, fortjener filmen ære for å skape rørende, spennende storfilm basert på historiske hendelser. Likevel må man nesten være norsk, britisk eller en del av produksjonsapparatet for seriøst å hevde at filmen fortjener Oscar for beste film eller regi.
LES ANMELDELSEN: Homsen som knekket koden
En skuespillerpris til Cumberbatch ville det ikke være så mye å si på, men om filmen skulle få flere av de gjeveste prisene vil det være en liten skandale og et nytt eksempel på at Oscar-akademiet er en institusjon med alvorlig behov for fornyelse.
Det kan se ut som om Richard Linklaters «Boyhood» og Alejandro G. Iñárritus «Birdman» er forhåndsfavoritter til mange av de gjeveste prisene. På hvert sitt vis bedre, dristigere og mer unike filmer enn «The Imitation Game». Spørsmålet er hva de aldrende, hvite mennene som dominerer blant de stemmeberettigede sier.
En av skandalene før helgas utdeling, er at samtlige 20 nominerte til skuespillerprisene er hvite, amerikanske eller europeiske. At David Oyelowo som spiller Martin Luther King jr. i «Selma» ikke er nominert, er vanskelig å forstå eller forsvare.
For Morten Tyldum kan det være vel å bra å være nominert som å få prisen, på lang sikt. Det er flere eksempel på filmskapere på vei opp, som litt ufortjent har fått Oscar for beste film, uten å leve opp til prisen senere. Paul Haggis' «Crash» fikk prisen «Brokeback Mountain» burde hatt i 2005. Han har ikke lyktes siden. Michel Hazanavicius' «The Artist» snøt «Tree Of Life» og «Moneyball» for pris i 2011. Oppfølgeren til franskmannen var så skuffende at den ikke har kommet på kino i Norge.
Det største norske prishåpet i helga bør være Torill Kove for beste animerte kortfilm for «Moulton og meg». En andre Oscar for beste animerte kortfilm til henne vil være bra for både hennes videre karriere og norsk film. Det vil gjøre det lettere å få gjennomført hennes ambisjon om å lage langfilm igjen. Hennes eneste langfilm, «Hokus pokus Albert Åberg» fra 2013 er en av de få norske familiefilmene av høyt internasjonalt nivå de siste årene.
Oscar-sirkuset kan være et effektivt springbrett for videre filmkarriere. For Morten Tyldums del har han profilert seg så godt gjennom nominasjonene og filmens suksess at han vil øke fallhøyden og indirekte bli skyteskive for et prisshow i utakt med tiden, om han faktisk skulle vinne. For Torill Kove vil en (ny) Oscar gjøre det lettere å åpne dører mot et nytt og større filmprosjekt. For Tyldum er de fleste dører åpne selv uten pris.
