Det har vært diskutert om det er behov for flere filmfestivaler og flere filmpriser i Norge. Etter lørdagens avslutningsshow med utdeling av Kanon-priser og festivalpriser var det ingen diskusjon om hvorvidt avslutningsshowet var bra eller ikke. For det var bra. Overraskende bra. Overraskende fordi slike show er vanskelig å gjøre gode.

For oss som har sett både Amanda-show og Alarm-show fra salen, var Kanon-showet et friskt pust. Flere, deriblant prisutdeler Karin Julsrud, sa at showet bør på tv neste gang. Gjerne det, men da gjelder det i så fall å være seg bevisst at noe av grunnen til at showet funka så bra for oss som så på, sannsynligvis var nettopp at det ikke ble laget for tv.

I stedet for artister og utdelere som skulle reklamere for den nye filmen og plata si, fikk vi gode artister i overraskende og poengterte settinger. DumDum-Prepple, Margaret Berger, Ulf Risnes, Siri Gjære m.fl. sang sanger de færreste hadde forventa og som kledde anledningen, backet av et strålende band under ledelse av Per Borten.

Tabben livet opp

Programleder Harry Guttormsen var løssluppent stødig vert for den første Kanon-prisen. Om det skal uttales Kan-on, Kann-on eller Kan-oon, var vinnere og utdelere ørensynlig uenige om. Aksel Hennies «Uno» gjorde nesten rent bord med fem av åtte priser. Hennie holdt på å grine da han fikk manusprisen og sa «sinnssykt» så mange ganger at Stig Henrik Hoff framsto som en minimalist da han nøyde seg med «jævlig kult» som takk for birolleprisen.

Alle på scenen priset festivalen og Trondheim, slik at det gjorde seg med en liten skandale da Helge Jordal utropte (klipper) Einar Egeland til fjorårets beste skuespiller, fra feil konvolutt. Den riktige vinneren, Aksel Hennie, tok det sprudlende og innrømmet at han hadde tenkt: «Hvem faen er Einar Egeland?»

Guttas kveld

Listene over prisutdelere tydeliggjorde i overkant mannsdominansen i filmbransjen. Det var mange eminente kvinnelige filmskapere med i festivalprogrammet, men de fleste prisene gikk til gutta der også. Til gjengjeld gikk den kanskje viktigste prisen til 34-årige Kathrine Haugen fra Brønnøysund. Hun vant 100 000 ved å gå til topps i pitch-konkurransen med manusideen «Forandring Fryder».

I debutantprogrammet gikk prisen litt overraskende til amerikanske «Thumbsucker» av Mike Mills om en tenåring som prøver å slutte med å suge på totten. Juryen for konkurranseprogrammet ga sin pris til en av favorittene, meksikanske «Andejakt» om to tenåringer som er alene hjemme. På tv ville et show på timer og med så mye trønderskryt (fortrinnsvis fra tilreisende) sikkert blitt i overkant for noen, men i de rammene som var på lørdag, fungerte det helt godt.

Generasjonsskiftet: Helge Jordal (t.v.) delte ut skuespillerprisen til Aksel Hennie. Foto: GLEN MUSK
Gro og Arne Olav: Marianne Meløy og Øyvind Brandtzæg ga en forrykende medley av filmmusikk i en ny variant av musikalen «Gro».