RØROS: Torsdag skal styret i Statnett etter planen ta stilling til om det skal bygges en hovedstrømlinje fra Namsos, via Fosen til Trollheimen. Hvis Statnett sier nei, er det spikeren i kisten for vindkraft på Fosen.Les flere kommetnarer fra Gunnar Okstad her
Statkraft sa for to uker siden nei til det som kunne blitt et av Europas største vindkraftprosjekter, men de siste dagene har det kommet signaler om at Statkraft likevel er på glid. I en ny orientering til næringsminister Monica Mæland peker Statkraft på at Fosen er lønnsomt, men ikke Snillfjord. I utgangspunktet hang de to prosjektene sammen. Nå jobbes det iherdig på flere plan for å realisere Fosen-delen av vindkraftplanen.
Det er mange som ikke har formelle roller i vindplanen som likevel har sterke interesser og meninger om saken. I dag skal fylkesvaraordfører og vindkraft-tilhenger Arne Braut (Sp) stille spørsmål om saken på fylkestingets møte på Røros. I går sendte fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) brev til Statnett der han ber om at styret i dag ikke sier nei til Fosenlinjen. I brevet pekes det på at Fosenlinjen er nødvendig for å realisere flere av de beste vindkraftprosjektene i Nord-Europa.
Ordførere, stortingsrepresentanter og andre aktører har de siste dagene forsikret seg om at olje- og energiminister Tord Lien (Frp) og Statnetts styreleder Kolbjørn Almlid vet at mange fortsatt heier på vindkraft. Saken har utviklet seg til en slalåmtur for Statkraft, men det er klart at det også er staten som sitter med nøkkelen som enten skal låse og lukke, eller snurre i gang hundrevis av vindmøller. Spørsmålet er bare hvilken del av staten det skal bli. Staten opptrer i mange roller og med til dels forskjellige mandat og oppgaver. Statkraft bygger og eier kraftproduksjon og skal gjøre det på bedriftsøkonomiske prinsipper. Statnett har ansvar for at kraften kommer dit den skal brukes, og lønnsomheten ved et prosjekt måles på helt andre måter.
Den viktigste årsaken til at mange aktører raser mot Statkrafts nei er at det under to regjeringer har vært en tverrpolitisk og bredt anlagt dugnad for å bygge ut vindkraft. Norge har blitt med på Sveriges subsidieordning, kalt elsertifikater eller grønne sertifikater. Uten sterk subsidiering fra strømkundene vil ikke vindkraft være lønnsomt.
Hvis det ikke blir bygd særlig mye av verken vindkraft eller ny vannkraft i Norge, blir konsekvensen at norske strømkunder frem til 2035 vil subsidiere svenske kraftprodusenter med titalls milliarder kroner. Det var aldri meningen for politikerne som i 2011 sa ja til denne ordningen. Videre er Statkraft rigget med en god slump penger fra sin eier staten, mens alle vindkraftprodusenter har fått nye skatteregler. Begge deler er blitt gjort for å bygge vindkraft, ikke for å la være.
Hvis det likevel skal bli noe av vindkraft-satsingen på Fosen må følgende skje: Statnett må torsdag eller til høsten si ja, og før det må enten Statkraft ha ombestemt seg, eller selge seg ut av vindkraft-konsesjonene. Dernest må andre aktører si ja. Ifølge Dagens Næringsliv står finanskjempen Credit Suisse klar til å gå inn. Er det bedre for Norge at et sveitsisk finanskonsern kommer med kapital, enn at staten er drivkraft? Norges problem er ikke mangel på kapital.
For klimaets del er det sikkert strålende at norske strømkunder sponser svensk kraftutbygging med 40 milliarder, men det var ikke akkurat planen da elsertifikatene ble etablert for tre år siden.
Det har sin pris å si ja til vindkraft, men det koster også å si nei.