Trønderske stortingskandidater lover å jobbe hardere sammen for Trøndelag. Det trengs.
Vi er vant til klagesangene på landsdelens vegne. At Trondheim og Trøndelag taper i kampen om samferdselskronene, at høyskoler er underfinansiert og at statlige satsninger stadig forsinkes. Regionens politikere, ikke bare de nasjonale, må bære en stor del av ansvaret for dette. Men nå skal det bli andre boller, skal vi tro den brede enigheten de kom frem til på Adresseavisens samling på Krokholmen i Åfjord.
Det er gledelig, og lover godt for de neste fire årene. Kanskje er det slik at suksessen med kampflybasen på Ørlandet inspirerer og viser hva som er mulig, når alle gode krefter jobber i samme retning.
De tolv kandidatene har samlet seg om seks enkeltsaker. Prioriteringen virker fornuftig, alle sakene har stor betydning for den fremtidige utviklingen i Trøndelag. Både når det gjelder velferdstilbud og infrastruktur, så vel som regionens identitet og fremtidstro. Det som ikke står på listen over saker, men som er like viktig som sakene i seg selv, ble understreket av SVs Snorre Valen. Trondheim må få en viktigere rolle i den nasjonale debatten, Trøndelag må bli viktig for andre enn trønderne. Dette er helt essensielt i en tid hvor det nærmest er blitt en naturlov at nasjonale beslutningstagere og premissleverandører skal bosette seg i Oslo-distriktet. Forståelsen av Trøndelags rolle og potensial er grunnlaget for arbeidet i enkeltsakene.
De siste årene har trøndelagsbenken som forum vært altfor svak. For å bli mer slagkraftig på vegne av regionen må politikerne prioritere dette arbeidet sterkere. Jevnlige møter, hvor både strategiske diskusjoner og enkeltsaker får plass, vil være et stort fremskritt.
Vi forventer ikke at politikerne skal legge politisk uenighet til side. Politiske spenninger og motsetninger er en del av demokratiet og driver debattene fremover. Men vi forventer at de i større grad setter hensynet til regionen og sine egne velgere foran partitaktisk spill. Noen ganger krever gode løsninger at personlig prestisje og markering tones ned. Det viktigste er likevel at trøndelagsbenken får en ny giv ved at alle representantene bidrar aktivt til det, ganske enkelt ved å sette av tid og krefter.