Thomas Ryjord, Festivalsjef Trondheim Calling

Trondheim Calling-sjefen Thomas Ryjord om august som festivalmåned.

Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Det er en kjempespennende idé å markedsføre august i Trondheim som én eneste lang festivalfestivalmåned for å skape økt turisme og handel og trekke enda flere publikummere til allerede suksessfulle arrangement.

Kulturaktørene kan stille med gode arrangement skapt av ildsjeler, frivillige og kunstnere som engasjerer seg langt utover egen lønningspose. Handelstand og turistnæring som vil tjene økonomisk på dette stiller med markedsføringsmidler. Det kan være så enkelt, eller?

Finnes det noen vilje blant handelsstand og turistnæring til å bidra økonomisk, eller står dugnadskontoen kun i kulturfeltet sitt navn?

Har de store institusjonene råd til å sette opp ekstra produksjoner om sommeren, uten å forlange nye innhugg i et allerede ganske skjevfordelt kulturbudsjett?

Er dette en idé som først og fremst fenger kjøpesterk middelklasse over 50 år i sentrumsnære strøk som allerede får mye? Burde ikke det offentlige ha fokus på ungdommene, innvandrere, grasrotkulturen og drabantbydelene?

Vil en storsatsning i august bidra til å gi kulturbyen mer puls de resterende 11 måneder av året?

Hvorfor ikke jekke opp ambisjonsnivået og se på hele året som en lang festival?

Trondheim trenger å være en attraktiv by å oppsøke hele året, for å trekke til oss unge, kloke og kreative hoder. Både for kortere og lengre opphold. Trondheim trenger flere lokale musikersuksesser som kan skape næringsgrunnlag og bane vei for at flere lykkes.

Det er kulturaktørene i grasrota som holder liv i Trondheim som kulturby gjennom hele året, gjennom kulturtilbud med hyppig frekvens som både utvikler kunstnerne og publikum. Det er helårsaktørene som utvikler de nye talentene som etter hvert blir byens kjente artistnavn og våre ambassadører utad enten de heter Kjartan Kristiansen eller Ida Jenshus. Det er de nye talentene som skaper de spennende miljøene som det kan gå gjetord om langt utover fylkes og landegrenser og som skaper byens kulturelle image utad.

Trondheim og Trøndelag er kjempegod på kortreist mat og drikke. Så gode at det skaper reell konkurranse for store internasjonale merkevarer. Er vi like gode på å legge til rette for kortreist kulturproduksjon i form av lokale artistsuksesser?

Det ene utelukker ikke det andre. Men akkurat nå er de offentlige kulturdebattene for topptunge og konsumentorienterte rundt de store festarrangementene.

Trondheim Calling har et isberg som logo. Toppen representerer det som allerede er kjent. Det resterende står for det vi bør engasjere oss for. Byens undergrunnsmiljø. Morgendagens stjerner. Framtidas kulturentreprenører.