- Vi har vært gjennom en ekstremøvelse, sier Stokke om 2015, året da Coop overtok Ica Norge og igjen ble Norges nest største dagligvareaktør.
- Jeg trodde de ambisiøse planene våre kom til å sprekke noen steder. Men linja er holdt overalt. Jeg er ekstremt imponert over hvordan ansatte har taklet dette. Det er bare å dele ut toppkarakterer over hele linja, sier konsernsjefen.
Liker du å holde deg oppdatert på næringslivet i Midt-Norge? Da anbefaler vi at du følger Økonomiadressa på Facebook!
358 nye butikker
2015 var et unntaksår for norsk dagligvare. Og aller mest for samvirkelagssammenslutningen Coop Norge. Og de 358 nye butikkene konsernet har kjøpt og overtatt fra Ica Norge.
Midt i mars var de endelig ferdige med tidenes omprofileringsjobb i bransjen. Da skiltene ved Rimi i Lørenskog ble erstattet av rødgule Extra-skilt, var siste rest av Ica og Rimi borte. Og Coop kan for alvor begynne på oppturen.
- 2015 var et veldig spesielt år for Coop. Men samtidig var vi en av vinnerne i norsk dagligvare i fjor. Vi gikk inn i året med en markedsandel i dagligvare på 22,3 prosent og ut av 2015 med en markedsandel på 27,9 prosent. Så vi økte med 5,89 prosent og det var ingen av konkurrentene våre som økte så mye, sier Stokke.
Saken fortsetter under grafikken:
La ned 90 butikker
- Ica hadde en markedsandel på drøyt ti prosent i 2014. Var det en forventning om større økning etter kjøpet?
- Nei. Da vi startet vurderingene rundt oppkjøpet sommeren 2014, gikk vi inn og analyserte alt av materiell, hele 40.000 sider. Vi så fort at mange av butikkene ikke var liv laga, mange måtte legges ned, men langt fra så mange som Ica hadde i planene dersom de ikke ble solgt. Ica gikk med 50 millioner i underskudd i måneden. Det sier seg selv at det måtte en slik opprydning til, sier Stokke.
Totalt rundt 90 butikker ble lagt ned. I tillegg ble den administrative staben nye Coop endte opp med, kuttet med rundt 650 stillinger. Logistikk ble lagt om, lager lagt ned og slått sammen, nye it- og økonomisystem ble innført.
Saken forstetter under grafikken
Underskudd over en milliard
Omprofileringsjobben alene kostet Coop-konsernet over en halv milliard kroner. Akkurat hvor mye holder Stokke tett om. Likeså om hvor mye Coop fikk for å selge 93 av Ica-butikkene videre til Norgesgruppen og Bunnpris.
- Det vi betalte for Ica Norge, var 2,5 milliarder. Hva vi solgte videre for, er vi enige med Norgesgruppen og Bunnpris om at er konfidensielt, sier han.
Men videresalget og den vellykkede ekstremøvelsen gjør sitt til at resultatet Coop-styret behandler før årsmøtet i juni vil bli betydelig bedre enn konsernet hadde regnet på da de bestemte seg for Ica-oppkjøpet.
- Vi gikk til årsmøte med en forventing om et resultat på minus 1,7 milliarder for 2015, men resultatet det blir mange hundre millioner bedre enn vi kalkulerte med, sier Stokke.
Les også: Coop kjøpte Ica-butikker til 1,5 milliarder over takst
Extra-vekst
I 2014, uten Ica-butikkene, hadde Coop konsern en totalomsetning på 33 milliarder kroner og et årsresultat på 362 millioner i pluss. Fra 13. april 2015 fikk Coop over natta plusset på omsetningen fra alle Icas butikker.
- Omsetningen i 2015 for Coop Norge konsern ble på cirka 41 milliarder kroner, sier Stokke som forventer at omsetningen vil fortsette å øke nå som alle butikkene er omprofilert.
Og det er særlig Extra som skyter fart, hovedsakelig fordi det er dette kjedekonseptet Coop har valgt for flest av de gamle Ica-butikkene.
- Extra er den kjeden i Norge som økte mest i 2015 og fikk flest nye butikker tredje året på rad. Vi har nå 324 Extra-butikker totalt nå og vi vil ha ca. 350 butikker ved utgangen av 2016. Kundetilfredsheten på Extra er veldig god. Når vi har omprofilert fra Rimi til Extra har salgsvolumet gått opp med 30 prosent i snitt. På grunn av lavere priser, blir omsetningsøkningen noe lavere, men så mye som rundt 20 prosent for en omprofilert butikk. Vi ser at de treffer og er godt likt, sier han.
Les også: Priskrig på mye mer enn bare smågodt
Les også: Rekordresultat for Reitan
Mer Mega
- Hva er det med Extra som gjør at dere satser ekstra på dette kjedekonseptet?
- Det er rasjonelle lavprisbutikker tuftet på et supermarkedssortiment med et større og bredere utvalg enn de tradisjonelle lavprisbutikkene. Jevnt over har Extra 2000 flere varer i sitt sortiment enn lavpriskonkurrentene, sier Stokke.
Og Coop vil gjerne gi kundene flere varer å velge i, ikke bare gjennom Extra, men med ved å gi supermarkedskjeden Coop Mega et løft. Norske dagligvarekunder legger igjen 70 prosent av det vi bruker på dagligvare, i en lavprisbutikk, en andel som har vokst kraftig de senere årene på bekostning av supermarkedkjeder som Meny (eid av Norgesgruppen), og Coop Mega. Begge disse har grunnsortiment tre-fire ganger større enn lavprisbutikkene.
- I supermarkedene kan vi viste frem et større bredde av sortiment, mer lokalproduserte varer og økologiske varer. Og i tillegg er det lettere å lansere nye varer der. Dermed er det viktig for det norske dagligvaremarkedet at vi har en viss andel supermarked, og vi vil satser på Mega og har fått en del flere og store supermarkeder, sier Stokke som har satt i gang en strategirevisjon for Mega.
Les også: - Disse tre grepene bør Rema ta for å vinne dagligvarekampen
- Hva med Coop Prix? Vil den kjeden overleve i den harde konkurransen?
- Det er ikke et alternativ å legge ned Prix-kjedekonseptet. Det går bra for Prix, men vi må revitalisere kjeden, gjøre den litt friskere og det er et arbeid vi har startet. Prix er en stor og viktig kjede. Den står for 10 milliarder i omsetning, så sånn sett er Prix like stor som hele Ica og en betydelig aktør i det norske dagligvaremarkedet, sier Stokke.
Les også: I Trøndelag er Coop like stor som konkurrentene er til sammen
