- Mitt mål er å bidra til at barn og unge i Trøndelag får en oppvekst som gir dem trygghet og mestring slik at de kan klare seg selv som voksen, ha en jobb og være «innenfor» i samfunnet.
Erik Stene blir landets første Oppvekst- og velferdsdirektør hos Fylkesmannen i Trøndelag. Og han får nok å bryne seg på. Dette er også Trøndelag ved utgangen av 2017:
6216 barn bor i familier med vedvarende lavinntekt.
4784 barn bor i en familie som har mottatt sosialhjelp siste året.
6763 barn bor i en husholdning uten at noen av de voksne har yrkestilknytning.
2403 barn har et hjelpetiltak fra barnevernet.
4382 barn har vedtak om spesialundervisning.
Les også: – Jeg har papir på at jeg ikke er lat
- For mange moraliserer
Stene mener det er særlig bekymringsverdig at så mange unge starter voksenlivet sitt med å være utenfor skole og arbeid.
- Opplever du å være utenfor så er den opplevelsen riktig for den det gjelder, enten det er i skolen, arbeidslivet eller i fritiden. I Trøndelag bor over 6000 barn i en familie med vedvarende lavinntekt: altså ikke dårlig råd i en måned eller to, men ofte hele oppveksten. Nesten 5000 barn i Trøndelag bor i familier som mottar sosialhjelp, det laveste økonomiske sikkerhetsnettet. Dette gjør noe med de barna og familiene som vi må være ekstra opptatt av slik at disse ikke starter livet sitt i utenforskap, som lett kan vare livet ut og gå videre i arv.
Stene mener det også er et ekstra tankekors at det i Trøndelag er nesten 7000 barn som vokser opp i en familie uten at noen av de voksne har yrkestilknytning.
- Det er helt grunnleggende at vi starter med å akseptere at det faktisk er slik, for så å være villige til å gjøre noe med det. Det må gjøres konkrete grep som handler om materielle ting, hvor innsatsen først og fremst må handle om forhold som gjør at folk kan klare seg selv, det har mye så si for selvrespekten til den enkelte og er bra for samfunnet
Stene mener altfor mange moraliserer overfor disse menneskene.
- Jeg blir trist når jeg for eksempel hører yrkesfagene på videregående omtalt som «polakkfag». For det første trenger vi sårt arbeidskraft på yrkesfagene, samtidig som det er mye helse og godt liv i det å ha en jobb å klare seg selv. Igjen må dette ikke bli enten eller: vi trenger både akademiske spydspisser og praktikere, vi må lage godt rom og status for begge deler, mener han.
- Vi velger ikke våre foreldre
Den nye oppvekst- og velferdsdirektøren har selv kjent på hvordan det er å være annerledes og på siden. Men med grønt og rødt hår og hanekam, sønn av en far med offisersbakgrunn, tok han en yrkesvei som skulle føre han til topps i byråkratiet.
- Det er viktig å gi utenforskapet et ansikt og være talsmann for dem som ikke har det så lett. De fleste andre grupper i samfunnet har folk til å forsvare seg, enten det er pressetalsmenn, organisasjoner, ressurssterke venner eller familier med sterke bånd. Men noen faller dessverre utenfor på alle felt og må klare seg selv.
Stene understreker at det er mye du ikke er herre over selv i livet.
- Vi velger ikke våre foreldre, hvor vi blir født, hvor vi vokser opp, hvilken barnehage du går på, hvilken skole eller hvilke lærere man får. Det går veldig lang tid før vi reelt sett kan styre eller påvirke omgivelsene våre og gjøre reelle valg. Derfor er det svært viktig at vi sikrer at de offentlige tilbud som vi har til dem som vokser opp er så gode som mulig. Jeg er også veldig opptatt av at vi da må snakke med dem det gjelder; tørre å gi barn og unge en stemme og mulighet til å være med i sitt eget liv. Det er dessverre altfor ofte at hjelpeapparatet (voksne) snakker om, på siden eller over hodene på dem. Jeg synes det er ekstra trist å se alle de sakene hvor barn sliter, og må bære omkostningene av at de voksne krangler om hvem som skal «vinne» i foreldrekonflikter, heller ikke her velger barnet selv …
Les også: Alkoholikeren som ble hotellets oppfinner og assisterende husøkonom
Passet ikke inn
Stene var selv en såkalt «dropout» hvor det ble stopp etter bare ett år på gymnaset.
- Jeg sluttet på gymnaset i Grong fordi jeg rett og slett ikke passet inn. Kontaktlæreren min ringte dessuten min mor og sa at jeg måtte slutte fordi jeg ikke hadde noe der å gjøre. Det er en hårfin balanse mellom å bli definert som urokråke og det å være kreativ. Jeg var nok ingen enkel elev. I ettertid er det lett å se at det ikke er noen krise om ting ikke går på skinner, noen trenger mere tid. Jeg var heldig som hadde foreldre som ikke presset meg, men ga meg mulighet til å finne ut av dette selv. Det er så utrolig viktig å komme seg gjennom og fullføre utdanning for å kunne klare seg selv videre i livet, enten man skal bli praktiker eller akademiker, i næringslivet eller det offentlige.
Etterpå begynte Stene på helse- og sosialfag, og deretter ble han legesekretær i Grong. Jobbkarrieren fortsatte på det lokale sykehjemmet, HVPU-institusjonen Klingenbergheimen før han ble sivilarbeider i Steinkjer. Så ble det feltarbeidertjenesten og jobb på sosialkontoret.
- Da fant jeg ut at jeg virkelig ønsket å utdanne meg mere, og motivasjonen var stor nok til at jeg startet på Diakonhjemmets høgskole i Oslo for å bli sosionom. Der ifra gikk jeg rett inn i jobben som sosialleder i Steinkjer kommune inntil jeg var med å starte eget konsulentfirma som vi drev i 7–8 år. Jeg var også med på oppbyggingen av NAV og jobbet i departementet og direktoratet.
For fem år siden begynte han som velferdsdirektør hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
- Utenforskap handler om opplevelsen av å stå utenfor samfunnet. At man ikke er en del av arbeidslivet, det sosiale fellesskap og andre arenaer som mange andre i samfunnet tar for gitt. Dette handler ikke bare om hvor mange kroner man har disponibelt, men like mye om opplevelser av å ikke være en del av samfunnet, at man opplever å bidra og bli hørt, like mye verdt, god nok både materielt og menneskelig.
- Flere må være i jobb
Dette mener Erik Stene må til for å få flere ut av utenforskapet!
Flere må være i jobb, tidligere og de må stå lenger i jobbene!
Å sørge for at vi klarer å oppdage de som trenger ekstra hjelp så tidlig som mulig, slik at de får riktig hjelp til riktig tid for en god oppvekst, omsorg og trygghet
Å gi så mange barn og unge i Trøndelag en oppvekst som gir dem trygghet og mestring slik at de kan gjennomføre utdanning på et nivå som gir muligheten for en jobb/ å klare seg selv som voksen – være i jobb og være «innenfor» i samfunnet.
At vi kan ha flere tanker i hodet til samme tid: ikke skape motsetning mellom å få flere i arbeid og å gi de som ikke klarer det en verdig og god hjelp.
Stenes nyttårsønske er at alle kommunestyrer i Trøndelag hvert år går nøye gjennom sine velferdsutfordringer, skaffer seg god kunnskap om situasjonen – og oppvekstforholdene for utsatte barn spesielt.
- Eierskapet til disse utfordringene ligger ikke bare til barnevernet, NAV, skole og andre fagetater – men her må også politikerne vise ansikt og være villige til å ta like aktivt eierskap over disse utfordringene som eierskap til kommunens næringsplan.
