Det passer godt med «romatikk» som stikkord for dette hjemmet. Randi og Jan Georgs forhold startet nemlig gjennom bladet med samme navn. Randi ler godt av historien. Sender en takkens tanke til Jan Georgs søster som hadde sendt inn etterlysningen av brevvenner. Det var i den tida vi skriveglade jenter og gutter hadde massevis av brevvenner, dette. I inn- og utland. Så at Randi skulle få en guttebrevvenn i Hammerfest, det var ikke så rart. Men dette ble altså alvor. I dag kan de vise til fire døtre og fire barnebarn. Og så dette huset, som de kjøpte for tre år siden. Og som selvsagt er innredet i en stil som er romantisk. Ikke i den sukkersøte, klissete betydningen. Men Randi er svak for møbler med historier. Ting som bærer på minner. Derfor er hjemmet hennes satt sammen av arv, bruktkjøp og gaver – fra venner og bekjente som vet hva hun liker.

Fra hvitt til blått

– Jeg får så mye tilbud at jeg slett ikke kan si ja til alt, men av og til blir det klaff.

Vi går bort til et lyseblått skap eller skatoll på stua.

Les flere saker om interiør og bolig her!

– Da jeg fikk spørsmål om jeg ville overta dette før det skulle kastes, var jeg faktisk litt usikker på om jeg kunne få det store, brune møbelet til å bli fint. Men jeg pusset og grunnet, ordnet og styrte. Og malte det i første omgang hvitt. Det ble ok, men så hadde jeg så lyst til å prøve en annen farge! Jeg var litt skeptisk til lyseblått, for jeg var redd for at de kunne bli for dillete, men denne fargen ble helt rett. Nå liker jeg dette skapet så godt at resten av stua innredes for å passe til det, på en måte.

Malte overflater på godt og vondt

Randi har etter hvert samlet mye erfaring i maling av møbler. Hun maler opp igjen alle gamle møbler med malte overflater. Da de flyttet inn, drømte hun om malte gulv også, og gikk i gang med gråmaling i hele første etasje. Det så fryktelig fint ut med det samme, men med hund i familien, ble det fort stygt. I dag er det derfor nylagte gulv.

Et par andre gamle møbler som ikke er blitt malt, er et bruktkjøp kistebord og bordet etter hennes oldemor, som skal ha stått på en kafé hun drev i Trondheim i hine harde dager.

– Jeg blir helt skjelven når jeg får høre historien til møbler på den måten. Det gjør at de blir så mye mer verdt for meg, sier Randi.

Av og til kan det være historier andre videreformidler. Andre ganger kan det være Randis egne minner. Som den om barndommens magiske øyeblikk da hun sto og kikket opp på hylla mellom stua og kjøkkenet hjemme hos gammeltante. Og slett ikke kunne se seg mett på de utrolig fine koppene med gull på. I dag står tre av dem på hylla hjemme hos Randi, over skuvsenga og vaskestellet fra morens hjemgård.

Vindusskap med skatter

Kjøkkenet er ikke pusset opp i sin helhet etter at familien overtok huset. Men små justeringer er gjort, for at stilen skal passe best mulig til Randis smak. Et skap laget av et gammelt vindu med sprosser har for eksempel fått lov til å supplere innredningen. I dette skapet har Randi samlet mye fint og gammelt, ting som har stor affek-sjonsverdi for henne. Pipemuren er under bearbeiding, med mål om å ha tegnsteinen helt framme i dagens lys. Det gjenstår både pusshakking og litt flekkmuring, men en får ta det etter hvert. Fryktelig støvarbeid, dette, men det blir fint når det blir ferdig. En annen detalj vi ligger merke til på kjøkkenet, er jordmorkofferten som tjener som aviskurv og roteskuff for Ipader, strikketøy og alt annet som av og til bare sopes bort fra kjøkkenbenken eller kjøkkenbordet. Randi er glad i å finne egne løs-ninger. Leter etter ting andre ikke har maken til. Synes det blir gørrkjedelig når alle skal ha samme vase og samme stol. Det gjelder å ha øynene åpne og være på utkikk etter de unike godbitene.

Lampe i grøfta

Den rareste historien om et interiørfunn er den om lampa Randi har i gangen. Den fant hun i ei grøft, på et sted hun vanligvis slett ikke ville ha stoppet med bilen. Men hunden gjødde slik at de bare måtte stoppe for å se om noe var galt. Og akkurat der de stoppet og gikk ut av bilen, fikk Randi øye på noe som blinket i grøfta. Ei lampe!

– Sannsynligvis har den falt av en henger. Den var gammel, men helt i orden. Jeg tok den med hjem og vasket den, jeg. Og nå henger den der.