Snart er et av Trondheims mest trafikkerte kryss knapt til å kjenne igjen. Det er ingenting vi kan gjøre med det.
Rundkjøringen ved Bakke bru og innkjøringen til Innherredsveien blir kraftig endret i disse dager. To store, nye bygninger i Innherredsveien er snart ferdige. En tredje skal kile seg inn i et ledig hull.
Om et års tid vil dessuten alle som ferdes fra Midtbyen over Bakke bru, få en helt ny bygning rett i fleisen: På hjørnet mot Nedre Møllenberg kommer en sylinderformet bygning i seks etasjer.
Løpet er kjørt. Slik blir det.
Rammene for de nye bygningene i rundkjøringen ble bestemt allerede for over ti år siden, da reguleringsplanen ble behandlet. Det var da man burde sagt fra hvis man hadde innvendinger. Det var da den store debatten burde ha kommet, hvis flere enn utbyggere, kommunale saksbehandlere og politikere skulle hatt innflytelse.
At så mye av byens utvikling blir bestemt før de fleste innbyggerne er klar over hva som foregår, er et tankekors, ikke minst i forbindelse med folkemøtet om byutvikling som blir arrangert på Byscenen onsdag kveld.
Det er slett ikke sikkert de nye bygningene øst for Bakke bru er så mye å klage over, selv om én av dem, Verftsgata 1 skrått overfor Bakke kirke, har fått kritikk som mange mener er berettiget.
Selv om den bygningen ikke er mye å juble for, kan det hende helheten i området blir bedre enn før. Rundkjøringen øst for Bakke bru har i flere år i flere år vært lite tiltalende på grunn av uferdige, utflytende omgivelser.
Hjørnet mot Nedre Bakklandet har stått tomt, uryddig og rotete. En forbindelse mellom Bakkegata og resten av gatenettet har manglet.
Om et års tid blir hullet fylt. Allerede nå ser vi konturene av grunnmuren på det som blir en bygård på seks etasjer og som vil reise seg foran den gamle Honda-reklamen på naboveggen. Arkitektkontoret Tegn 3 har gitt bygningen en relativt modernistisk form, samtidig som den tar hensyn til omgivelsene.
Den blir formet som en halvsirkel, noe som passer godt i en rundkjøring der også de tre andre hjørnene er preget av bygninger med avrundede fasader.
Det gjelder både parkeringshuset ved Bakke bru og den over hundre år gamle Abrahamsengården på hjørnet Bakke bru/Innherredsveien.
Nybygget som snart er ferdig på hjørnet av Bakkegata/Innherredsveien, får også et avrundet hjørnet. Bygningen glinser i høstsola med kraftige, horisontale kobberelementer. Den får store vinduer, og i første etasje er det planlagt butikklokaler.
Uansett hva man mener om de nye bygningene, gjør de rundkjøringen til et mye tydeligere byrom enn før. Om det blir mer fristende å bevege seg der til fots eller på sykkel, vet vi foreløpig ikke. Det vil avhenge mye av hvilken aktivitet som får plass i første etasje, der publikum går forbi.
I bygningen som reiser seg på Nedre Bakklandet, er det meningen at bunnprisbutikken som ligger vegg i vegg, skal få utvidede lokaler. Det vil bety mer liv på dette hjørnet enn før.
Mens rundkjøringen antakelig vil ha godt av at nye bygninger tetter gamle hull, er utviklingen lenger inn i Innherredsveien mer problematisk. I hullet bak Abrahamsengården skal det reise seg en ny, mindre bygård med relativt små leiligheter.
Lenger inn i gata er Verftsgata 1 snart ferdig. Både byantikvar Mette Bye og byutviklingsdebattant Daniel Johansen har uttalt seg kritisk om bygningen, blant annet fordi den ikke forholder seg til Bakke kirke.
Arkitekt Per Knudsen, som er hovedansvarlig for den arkitektoniske utformingen av bygningen, forsvarte seg i et ydmykt innlegg i Adresseavisen for få dager siden. Han fortalte at han, som bygningens nærmeste nabo, var med på å protestere da reguleringsplanen ble behandlet. Protestene ble ikke hørt, reguleringsplanen ble vedtatt i 2009, og nå er det for sent.
Det samme gjelder reguleringsplanen for de to nye bygningene i selve rundkjøringen. Den ble vedtatt allerede i 2004. Det var da de overordnede retningslinjene ble bestemt.
Knudsen er i leserinnlegget inne på et sentralt poeng: Hvis den store interessen for byggesaker og byutvikling skal føre til at byen utvikler seg slik at den tjener innbyggernes interesser, må engasjementet komme tidligere, før reguleringsplanene blir vedtatt.