Denne uka er det republikanske partiet samlet til landsmøte og offisiell valgkampåpning i Cleveland, Ohio. Her blir med all sannsynlighet Donald Trump offisielt valgt til partiets presidentkandidat. Om noen hadde spådd dette utfallet for et år siden, ville situasjonen vært smått utenkelig. Så er det ikke hallelujastemning i den republikanske leiren heller. En rekke av partiets stjerner har valgt å holde seg hjemme, deriblant Mitt Romney, John McCain og Bush-familien. Motviljen mot Trump strekker seg langt inn i det republikanske partiet, og det er det lett å forstå.
Før helga kunngjorde Trump at han hadde valgt Indiana-guvernør Mike Pence som sin makker i presidentvalget. Pence omtales som en stødig konservativ politiker med nære bånd til den kristne høyresiden. Han regnes som en som kan roe nervene til konservative som er skeptiske til Trumps impulsive stil. Pence har både kuttet skatter, vedtatt konservative helsereformer og strammet inn abortrestriksjoner. Han ble særlig populær blant konservative kristne da han undertegnet en lov som gjør det mulig for restauranter og hoteller å avvise homofile av religiøse grunner. Det beroliger muligens den kristne høyresiden, men gjør ikke oss mindre urolige.
Kontrasten mellom Donald Trump og sittende president Barack Obama er så stor som den kan få blitt. Nå har vel ikke Obama levd opp til riktig alle forventningene, men de har til gjengjeld vært skyhøye. I ord har han vært en samlende og diplomatisk president som har sådd håp. Trump framstår derimot som uforutsigbar, konfliktskapende og lite kvalifisert. Han har lagt seg ut med de fleste grupper, egne partifeller intet unntak.
Men 13,3 millioner amerikanere har faktisk stemt på Trump i primærvalget. Mye av støtten har han hentet fra frustrerte og urolige velgere. Mennesker som er redd for jobbene sine, som synes verden er kaotisk og truende, og som frykter terror og kriminalitet. Oppblomstringen av rasemotsetninger, skytemassakre og politivold gjør ikke situasjonen bedre. – Donald Trump forstår amerikanernes frustrasjon og håp bedre enn noen annen siden Ronald Reagan, uttalte hans nyutnevnte visepresidentkandidat Mike Pence.
Det er vanskelig å se at Trumps medisin er det verken USA eller verden trenger, men all erfaring viser at politikere mislykkes dersom de undervurderer de folkelige strømningene. Derfor kan også verdens desidert mektigste land ende opp med en president som mange ikke bare sliter med å ta alvorlig, men som mange også frykter.