– Jeg håper at andre som opplever dette, tør å snakke med noen om det, og at de tør å forandre seg selv til den de virkelig er, sier Thomas.

Nylig fortalte Adresseavisen om Thomas som ble født som en jente. I vinter varslet 13-åringen sine klassekamerater at hun heller ville være gutt og hete Thomas. Det var en enorm lettelse for både Thomas og foreldrene.

– Jeg tror ingen ble overrasket. Det falt vel en del brikker på plass, fortalte Thomas.

Han ønsket å fortelle sin historie for å hjelpe andre i samme situasjon, og har fått en strøm av positive tilbakemeldinger.

– Jeg var litt spent på reaksjonene, men det har gått veldig bra. Jeg har fått bare fine kommentarer og meldinger. Folk synes det er bra at jeg står frem og forteller min historie, sier Thomas.

En ny virkelighet

Mange har følt skam, og valgt å gjemme seg bort. Nå håper ressurssenteret for kjønnsopererte at flere tør å si fra om at de er født i feil kropp.

– Jeg både håper og tror at det nå skal bli lettere å være en jente født i en guttekropp, eller en gutt født i en jentekropp, sier Tone Maria Hansen, daglig leder ved Harry Benjamin ressurssenter.

Hun har lenge hatt et ønske om å få lage en dokumentarfilm om personer som er i ferd med, eller har skiftet kjønn. I høst ble ønsket realisert gjennom TV2-serien «Født i feil kropp».

– Denne dokumentarserien har betydd veldig mye. Den har vist en virkelighet som de fleste ikke kjente til, sier Hansen.

– Jeg har selv gått i disse skoene siden jeg ble født, og vet hvordan denne gruppen har blitt behandlet i samfunnet. Dette er noe som har vært forbundet med skam. Mange har utviklet depresjoner og har hatt selvmordstanker, og veldig mange har følt en trang til å gjemme seg vekk. Det er så viktig at så mange nå har stått frem og fortalt sin historie, sier Hansen.

Være seg selv

Ressurssenteret er en pasient- og brukerorganisasjon som jobber for mennesker som har diagnosen transseksualisme. Siden 2000 har de hatt som mål at kvinner og menn som gjennomgår en kjønnskorrigerende behandling, skal kunne leve åpent med det uten frykt for å bli utstøtt.

Nå i høst inviterer de til kurs om temaet i Trondheim, og for første gang er kurset fulltegnet lang tid i forveien.

– Det er både lærere og ansatte i helsevesenet som ønsker mer kunnskap. Det er vi veldig glade for, sier Hansen.

Det er Oslo universitetssykehus (tidligere Rikshospitalet) som foretar kjønnskorrigerende behandling i Norge. De siste fem årene er antallet henvisninger fordoblet, og 110 barn er nå til behandling. 15 av disse kommer fra Midt-Norge.

Tone Maria Hansen påpeker at gutter som ønsker å gå i prinsessekjoler og leke med dukker, ikke nødvendigvis må henvises til slik behandling. Det kan være at det viser seg at de er homofile gutter.

– Det viktigste er å la barna være seg selv, mener Hansen.

Bytter navn

Britt Eva Brandåstrø er leder i foreldre- og familieforeningen ved Harry Benjamin ressurssenter. Hun har i høst merket ekstra stort påtrykk fra foreldre som søker informasjon, råd og hjelp, fordi de har barn som sliter med sin egen kjønnsidentitet.

– Det er mange som håper i det lengste at dette er en fase i livet, som vil gå over. Men etterhvert innser foreldrene at de må gjøre noe for å hjelpe barnet sitt, sier Brandåstrø.

Hun kjenner til at flere velger å bytte navn og kjønn i barne- og ungdomsskolen.

– Vår erfaring er at dette er noe som går veldig bra for de aller fleste. Barn er tolerante. Når en informerer godt og forklarer dette på en god måte, så blir dette ufarliggjort, sier Brandåstrø.

Vanskelige tanker

Stjørdalskvinnen har ledet foreldreforeningen siden 2005, og opplever denne høsten som veldig spesiell:

TV2-serien «Født i feil kropp» og mye omtale av dette temaet i andre medier har ført til en langt større åpenhet og kunnskap enn tidligere om det å oppleve at en har feil kjønn. Brandåstrø er overbevist om at dette er til det gode for barn og unge som er født i feil kropp.

– Jeg vet at det er flere som nå starter prosessen med å skifte navn, og er blitt henvist til Rikshospitalet. TV-serien har nok vært en hjelp for dem til å ta det skrittet, sier Brandåstrø. Men å bytte kjønn er ingen spontan handling:

– Dette er barn som jeg opplever som veldig reflekterte. De har i mange år tenkt store, vanskelige tanker som barn burde slippe å tenke, sier hun.

– Det viktigste er at barnet får være seg selv, og leve som den de føler seg som. Når foreldre aksepterer det, får de en lykkeligere unge. Det har jeg selv en god erfaring med, sier Brandåstrø.

Faksimile fra Adresseavisen 20. september.
Dokumentar: TV2-serien «Født i feil kropp» og mye omtale av dette temaet i andre medier har ført til en langt større åpenhet og kunnskap enn tidligere om det å oppleve at en har feil kjønn. Emma (13) var en av dem som fortalte sin historie. Foto: TV2
Dokumentar: Emma (13) var en av de 14 som stod frem i serien «Født i feil kropp» som har gått på TV2 denne høsten. Foto: TV2
Tone Maria Hansen, daglig leder Harry Benjamin ressurssenter. Foto: Privat