Legene har for lite fokus på betydningen av helsefarlig arbeidsmiljø.
Undersøkelsen ved St. Olavs Hospital /NTNU inkluderer 105 pasienter som fikk diagnosen lungekreft i perioden juli 2010 til desember i 2015. Ingen av krefttilfellene blant kvinnene kunne kobles til yrkesutøvelsen deres.
Blant de 73 mennene i undersøkelsen konkluderte forskerne med at 16 prosent sannsynligvis hadde blitt syke på grunn av arbeidsmiljøet. I tillegg var jobben en mulig faktor for 22 prosent av dem.
– Funnene stemmer godt overens med annen forskning som viser at lungekreft skyldes forhold på arbeidsplassen for én av fem menn, sier overlege Siri Slåstad ved St. Olavs Hospital.
Arbeidsmiljøet glemmes
Hensikten med undersøkelsen var også å finne ut om legene vurderer arbeidsmiljøet som mulig årsak når pasienten utredes. Hvis er en sannsynlig sammenheng mellom yrkesutøvelsen og sykdom, kan det være grunnlag for at pasienten får yrkesskadeerstatning, eventuelt fra arbeidsgivers forsikringsselskap.
Av de 11 mennene som sannsynligvis hadde yrkesrelatert lungekreft, hadde ni fått erstating fra Nav. Og blant de 12 der det var en mulig sammenheng mellom jobben og kreftsykdommen, hadde fem fått erstatning.
Flere erstatninger
– Hadde legene vært flinkere til å spørre om yrkeslivet til pasienten, ville flere ha kommet til utredning for yrkesrelatert sykdom og fått sine rettigheter ivaretatt. Flere ville fått erstatning. Samtidig ville det økt bevisstheten om å unngå slike skader. I helsevesenet er det lett for at fokuset blir på det medisinske, og at det sosialmedisinske glemmes, sier Slåstad.
For pasientene er det mer enn det økonomiske som teller, mener overlegen.
– Å få anerkjennelse for at en selv ikke er alene om skylden for sykdom er viktig. Mange av lungekreftpasientene er røykere. Da kan det være godt å vite at røyken ikke var hovedårsaken, eller den eneste årsaken, sier Siri Slåstad.
Forskerne har tatt hensyn til røyking når de har analysert hva som har vært hovedårsaken til lungekrefttilfellene.
Rapporteringen svikter helt
Ved mistanke om at kreftsykdom skyldes arbeidsmiljøet, har legene plikt til å melde fra til Direktoratet for arbeidstilsynet.
Undersøkelsen til forskergruppen ved St. Olavs Hospital/NTNU viste imidlertid at meldefrekvensen varierte fra 1,7 prosent ved et helseforetak, til 5,1 prosent i Helse Midt-Norge, som lå best an. Alle helseforetakene ligger imidlertid langt unna 20 prosent som arbeidsmedisinerne mener er det korrekte nivået.
De mest vanlige yrkene blant mennene med lungekreft var metall- og maskinarbeidere, elektrikere og bygnings- og anleggsarbeidere.
Slåstad mener det er viktig å rapportere til Arbeidstilsynet, selv om det ikke innebærer erstatning.
– Vi må hindre at andre utsettes for det samme. Selv om det er gått lang tid og mye kan være endret på arbeidsplassen, er det verdifullt å rapportere for å øke kunnskapen om farlige arbeidsmiljø. En del stoffer, som asbest, kjenner vi godt skadevirkningene av. Men det er mye vi ikke vet, og vi utsettes stadig for nye påvirkninger, sier Slåstad.
– Horribelt
– Det er horribelt at mange går glipp av erstatning, men jeg er ikke overrasket. Legene bør være mer oppmerksomme. I en sånn situasjon er pasientene mest opptatt av å overleve, sier Rita Slåbakk, styreleder i Lungekreftforeningen.
– Lungekreftpasienter blir stimatisert, røyking er det første legene spør om. Mange føler skyld for røykingen, og da kan det være greit å få høre at årsaken kanskje ikke er så enkel, sier Slåbakk.
Forskningen publiseres i Tidsskrift for Den norske legeforening i dag. Tidsskriftet publiserer samtidig en artikkel om at arbeidsrelatert hørselstap også blir underrapportert.
