Det har gått 13 år siden de solgte huset sitt på Jakobsli og kjøpte et småbruk med våningshus, snekkerverksted og et lite fjøs i Ingdalen i Agdenes kommune. Noen syntes de var tøffe. Andre syntes de var tullete.

- Vi tok konsekvensen av at vi egentlig ikke passet til å bo i byen, ler de. I Ingdalen kunne guttene kjøre moped opp og ned gårdsveien uten av det var til sjenanse for noen.

- Det var sikkert ikke alle naboene i byen som syntes det var like sjarmerende når guttene kjørte i åttetall i hagen. Det passer oss godt å kunne lage litt bråk uten at noen tar anstøt av det, ler Tor. Her kan han ha både biler og traktorer stående rundt husene. Eller i garasjen, som han har bygd i underetasjen av snekkerverkstedet. 90 kvadrat lekeplass for far. Med plass til skilt, en aldri så liten oljeflaskeutstilling og noen gamle lekebiler. I andreetasjen, i snekkerverkstedet, har han sand-blåsingskammer. Jo, her kan han utfolde seg.

Avslappet forhold til vateren

- Jeg har engler, roser og hjerter. Tor har skilt og oljekanner, ler Bente. Inne i våningshuset er det hennes stil som gjelder. Hun har tatt seg av finishen her. Men den store, store jobben har vært adskillig mer grovkalibret. Tor anslår at han har brukt mellom 5000 og 7000 fritidstimer på å få skikk på bygningsmassen.

- Jeg er jo bare en hobbysnekker. Derfor må jeg måle tre ganger og tenke fire ganger. Da tar det tid. Men vi hadde aldri hatt råd til å leie folk til alt dette, fastslår han.

- Tor er en tusenkunstner som får til alt. Jeg kan bare si hvordan jeg vil ha det, så blir det slik. Han er helt fantastisk, roser hun mannen sin. Siden 2003 har de jobbet seg gjennom huset, rom for rom etter hvert som lommeboka, timeplanen og overskuddet har tillatt det. Tor har revet og isolert. Rettet opp, foret ut, tilpasset og justert. Da han skulle bestille skyvedører til det første garderobeskapet, målte han høyden ved veggen. Og ble litt lang i maska da dørene var for korte da de ble satt på plass en knapp meter ut fra veggen.

- Når du jobber med et så gammelt hus, lærer du deg etter hvert å ta mål mange steder i rommet. Og så må du ha et litt avslappet forhold til vateren. For alt er skjevt og skakt uansett, fastslår han.

Det meste i huset er kledd med malt panel og panelplater. De vurderte å la en vegg av tømmerkassen stå åpen, men landet på en annen løsning. Et eget bygg der de virkelig lar tømmerveggene dominere.

Festfjøs

For det er tre hus på gården. Våningshuset, som er innredet i Bentes stil. Verkstedbygget, som uten tvil er Tors domene. Og så fjøset. Der deres felles interesse for gamle ting og hyggelig lag har resultert i et rom de bruker til fest og fjas.

- En av grunnene til at vi valgte å kjøpe akkurat dette småbruket, var de muligheten vi så i fjøset. Her kunne vi bygge et selskapslokale med en helt annen stemning enn inne i huset, sier Bente. - Det er nok dette som er det mest spesielle med hjemmet vårt, legger hun til, og åpner døra inn til det som en gang var husdyras domene. Etter at familien Kvakland tok over, har det vært feiret konfirmasjoner og runddager her. Nabofester og andre festlige lag, ja sågar som konsertlokale under den lokale Kibnebfestivalen. Her kan man danse på bordet, bokstavelig talt. Uten å være redd for at bordet tar skade. Det er nesten så den mange meter lange bordflata som hviler stødig på to solide hoggestabber skulle vært bygd for en real jenka.

Kan vente med ryddingen

- Det blir en helt annen smerteterskel og løssluppen stemning i et sånt lokale, enn inne i stua, sier Bente.

- Og når det lakker og lir mot slutten, kan vi bare slå av lyset og gå inn og legge oss. Det går til og med an å vente et par dager med å ta ryddejobben, smiler Tor, før han går i gang med å vise oss skattene han har samlet i dette rommet. Gamle blader og kort som var brukt som isolasjon i vegger og tak. En husmorkalender for 1962 fra den lokale kjøpmannen. En tidlig brannvarsler. Bokser, esker, landbruksredskaper. Separatoren som står i gangen, sammen med tigersvansen, sigden, riva og såmaskina, og kong Olav på utedoen. Det er her alt sammen.

- Vi kunne ikke hatt det inne i huset. Men her i fjøset passer det inn, smiler Bente.

Ettårig veggvask

Det er nesten ikke mulig å tenke seg hvilket arbeid som ligger bak.

- Rommet bar kraftig preg av vanlig fjøsdrift med dyr som hadde stått der 24 -7, forteller Tor. Gulvet måtte selvsagt skiftes. Men tømmerkassen var egentlig veldig fin. For den som greide å se gjennom skitten. Bokstavelig talt.

- Det var en drittjobb å vaske ned veggene der skitskura hadde stått, sier Tor sindig. Høytrykksspyler ville han ikke bruke. Så det ble spruteflaske med såpevann og klut. Han gnikket og gnudde et års tid. Ble ferdig akkurat i tide til eldstesønnens konfirmasjon.

Siden har både de og naboene hatt glede av rommet. I pinsa, når folk samles i fjæra, kan de bare tusle opp hit hvis det blir hustrig vær. Ta med seg det de har av mat og drikke, og holde festen gående hele natta. Alt mens Bentes stilleben med roser, hjerter og engler er helt uberørt av bråket.