– Det er takket være helsestasjonen at jeg fortsatt ammer, sier tobarnsmor Elsa Sjøhaug.
Lille Magnus har fylt ett år, er i ferd med å reise seg på egne bein og ikke helt sikker på om han skal ha så mye mer av mammas pupp.
– Han får en morgenskvett, men det blir nok snart slutt, smiler Sjøhaug, som er glad for at hun har ammet så lenge. For starten var trøblete:
– Jeg holdt sikkert på en måneds tid med problemer. Folk rundt meg sa at du kan ikke holde på slik, men gi opp amminga. Men jeg fikk veldig god hjelp på helsestasjonen, og helsesøster ga meg gode råd og tips. Jeg ble forsikret om at dette var et problem som kunne løses, forteller Sjøhaug.
Kommer hjem
Slike historier er musikk i ørene for Karen Sofie Strømsnes. De siste årene har hun vært en av helsesøstrene som har jobbet aktivt for at Trondheims 15 helsestasjoner skal bli sertifiserte som ammekyndige. Nå henger beviset på veggen. Både helsesøstre, jordmødre og helsestasjonsleger har fått oppdatert sin kompetanse på amming, og de nybakte skal være sikret like god hjelp over hele byen.
– At mødrene opplever å lykkes med amming, og opplever at de klarer å roe barnet sitt, er viktig i forhold til hvordan de opplever å lykkes som forelder, sier Strømsnes.
Må være tidlig på
Førstegangsfødende er ute fra føden etter tre døgn, mens flergangsfødende pakker sakene allerede etter to døgn. Da er det sjelden at ammingen er skikkelig i gang.
– Det betyr at vi må være tidlig på. Vi ringer dagen etter at de er kommet hjem, og kommer på hjemmebesøk i løpet av første uka. Hører vi at noen har ammeproblemer, prøver vi å komme med en gang, sier Strømsnes.
– Noen vil kanskje oppleve det som et ammepress?
– Dette handler ikke om at mødre skal presses til å amme. Men alle som har lyst til å amme, skal få den hjelpen de har behov for. Og om de ikke lykkes, skal de vite at de har prøvd, sier Strømsnes.
Vil amme
Ferske ammetall viser at færre nyfødte enn før spiser seg mette på morsmelk, at færre blir ammet i andre leveår enn tidligere, og at flere får morsmelkerstatning. Tall fra Helsedirektoratet viser at 84 prosent blir fullammet ved to ukers alder. I 2006 var andelen 89 prosent.
Strømsnes, som er helsesøster ved Charlottenlund helsestasjon, opplever at tilnærmet alle har et sterkt ønske om å kunne amme sitt barn.
– Jeg tror veldig mange gjør en kjempejobb for å få dette til å fungere. Noen sliter mer enn andre, og da kan det være at vi skal si fra når nok er nok, sier Strømsnes.
Koselig og lettvint
Kristine Vatn er nybakt mamma til Bo (2 mnd). Han får både pupp og flaske.
– Jeg vil gjerne amme ham, både for kosen og fordi det er så lettvint. Og så vet du jo at morsmelk er bra, sier Vatn, som er glad hun kan få ammehjelp på helsestasjonen.
Melder fra
Når nybakte mødre reiser hjem fra føden ved St. Olav, får helsestasjonene i Trondheim melding.
– Trondheim kommune har klart å få til et veldig godt samarbeid med St. Olav. Ingen andre sykehus er så raske til å varsle fra om fødsler, sier Ragnhild Alquist, helsesøster og ammespesialist ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming.
Hun mener varslingen er svært viktig for å komme tidlig på banen med ammehjelp.
– Vi vet at mange mødre sliter med ammingen i starten. Da er det viktig at helsepersonell følger opp med tidlig kontakt, spesielt fordi liggetiden på sykehus er så kort, sier Alquist.
Kvinnene bestemmer
Hun har fulgt Trondheim på veien til å få en ammekyndig helsestasjonstjeneste, og roser kommunen for den jobben som nå er gjort. Hun mener nybakte mødre nå kan forvente å få kvalifisert hjelp til ammingen på helsestasjonen.
– Målsettingen er at helsepersonell skal ha god kompetanse, slik at de kan veilede gravide og mødre i amming, og deretter gi råd om hvordan mødre kan opprettholde melkeproduksjonen. Helsestasjonene skal ha en skriftlig ammeprosedyre som beskriver hvilke faglige retningslinjer de skal følge dersom mor får ammeproblemer, sier Alquist.
Ifølge de nasjonale anbefalingene bør kvinner fullamme de første seks månedene, men Alquist understreker at det er kvinnene selv som bestemmer om og hvor lenge de skal amme.
– Målet er at kvinner skal få den hjelpen de trenger slik at de kan amme så lenge som de selv ønsker. Hvis kvinner ikke vil amme eller ikke får det til, skal helsesøstre støtte mødrene slik at de kan avslutte ammingen på en god måte. Da er det viktig å gi informasjon om hvordan de kan gi morsmelkerstatning, sier Alquist.
I alt 97 kommuner i Norge er nå godkjent som ammekyndige. En undersøkelse fra Bergen gjengitt i Tidsskrift for Den norske legeforening viser at ammekyndige helsestasjoner kan føre til at flere kvinner ammer etter de seks første ukene.
