– Sitter du i landskap eller har du eget kontor?

–Jeg har eget kontor, vi er fire som sitter i kontorlokalet vi de to siste årene har leid i det gamle posthuset i Dronningens gate. Lokalet er sånn at det passer med egne kontor til oss alle. Og det passer meg fint, jeg har sittet i landskap og har veldig dårlig erfaring med det. Det fungerer sjelden, det blir fort mye forstyrrelser. Jeg syns det er godt å trekke seg tilbake og være fokusert.

– Hvordan kommer du deg på jobb?

–Jeg går, sykler eller kjører bil, det varierer egentlig fra dag til dag. Det bestemmes etter hva som skjer den dagen, om jeg skal levere og hente i barnehagen, hvor dagen begynner og slutter... Jeg bor på Tyholt, så det er grei gåavstand, og det går kjempefort å sykle ned, mens det er litt tyngre hjem igjen.

– Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?

–Vi har ikke kommet hit vi er i dag fordi vi er et A4-konsept, veien blir til mens vi går og å gründe en bedrift krever stort engasjement, pågangsmot og tydelighet. Jeg er kreativ av natur, og jeg tror de ansatte syns jeg er veldig engasjert og krevende, og dermed kanskje litt frustrerende å jobbe med også. Jeg er bevisst på å være tydelig, og håper de andre også vil si jeg er en trivelig kar.

– Drar du på fest sammen med dine ansatte?

–Ja, selvfølgelig. Vi har fester både avdelingsvis og samlet, og da er vi alle med. Nå er det jo slik at vi kaffesmakere ikke drikker så mye alkohol, fordi det ødelegger smakssansen, og så er vi opptatt av allslags gode smaker. Når vi møtes, er det mer fokus på gode smaker og kvalitet enn det å feste. Som sjef må jeg jo få være med, jeg er en del av gjengen og det er viktig at jeg er det.

– Er du også med på nachspielene?

–Nei, når festen er over drar jeg hjem. Jeg har vanligvis ting som skjer dagen etter også, og da må jeg være i form.

– Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?

–Syns egentlig jeg tar mange vanskelige avgjørelser hver dag, det er dynamikk, det skjer noe hele tiden. Men det vanskeligste er nok når avgjørelsene angår folk. Nå har Dromedar bare økt, det har ikke vært runder med nedbemanning. Men av og til må jeg si at noen ikke gjør en god nok jobb, det er alltid vanskelig. Mer forretningsmessig så syns jeg det er vanskelig å si nei til å etablere oss i gode beliggenheter, fordi det ikke passer likevel.

– Hvordan inspirere du dine ansatte?

– Med å være til stede, se alle og være tydelig i kommunikasjonen. Det handler ofte om de små ting, som å ta oppvasken når jeg ser det er travelt på en av kaffebarene, la dem ta en liten pause. Jeg tar gjerne over og lager kaffen.

– Er du også omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?

– Ja, det har jeg vært oppigjennom med flere, vi i lederteamet jobber tett og klikker godt sammen. Men de næreste vennene mine har jeg fra før Dromedartiden. Jeg syns egentlig det er greit, jeg jobber veldig mye og da er det godt å møte andre enn dem på jobben i fritiden.

– Er du også familiens sjef?

– Nei, den rollen deler jeg med ungene og kona. Vi slåss ikke om å være sjef, men rollen fordeles jevnt. Det er hektiske hverdager for alle, både for liten og stor, så alle må samarbeide om hverdagene skal gå sammen. Det er lange dager for han på fire og et halvt år i barnehagen også, så han må også få være litt sjef.

–Hva er ditt beste resultat i Birken?

–Nei, der er jeg ikke. Jeg er verken superglad i å gå ski eller å konkurrere med andre. Men jeg konkurrerer med meg selv og sykler Jonsvannet rundt. Jeg tråkker egentlig bare avgårde og nyter turen, men tar tiden for å se om jeg slår egen bestetid.

– Skal du være sjef resten av livet?

– Jeg brenner for å påvirke og være med å ta beslutninger, så det må jeg fortsette med, og da må jeg sikkert være sjef.

– Hvor skal du på ferie i år?

–Italia, familien har vært der en fem-seks ganger. Vi vil ha både opplevelser og badeferie, og det får vi der. Og så er det gode smaker, god mat og espresso. Vi må komme oss litt ut, og bare det å høre et annet språk kjennes godt.